tag:blogger.com,1999:blog-4290482966023104658.post4675973672627571800..comments2023-11-05T01:32:42.206-08:00Comments on tegneserier en må lese fordi sånn er det bare: Tegneserier en trenger å leseLars Gundersenhttp://www.blogger.com/profile/02436252835891127631noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-4290482966023104658.post-34971468831834390912010-08-10T02:49:21.074-07:002010-08-10T02:49:21.074-07:00Det er ikke tvil om at Alan Moore`s versjon av Swa...Det er ikke tvil om at Alan Moore`s versjon av Swamp Thing er glimrende. Allikevel er vel Len Wein og Berni Wrightson`s orignale10 hefter alt annet enn dårlige. Disse 10 heftene er forøvrig hefter som er langt bedre i svarthvitt enn i farger. Takk, Gigant ! Med nr. 65 overtok Rick Veitch forfatterjobben etter Moore og hvem vet hva han ville vært i stand til hadde han ikke trukket seg p.g.a. jesuskontroversen(se bilde i bloggen) med DC og hefte nr. 88. De heftene han rakk å skrive kan helt klart måle seg med Moore`s. Doug Wheeler og Nancy A Collins(hun skrev en veldig okay one shot Dhampire : Stillborn, Vertigo 1996 og tegnet av Paul Lee)gjorde ikke noe uten om det vanlige med Swamp Thing. Selv begynte jeg ikke å kjøpe Swamp Thing før nr. 140. Da overtok Mark Millar og Grant Morrison forfatteransvaret. Morrison ga seg etter 143, mens Millar skrev t.o.m. 171 da serien gikk inn. Jeg synes faktisk Millar gjorde en en meget overbevisende jobb og den ble ikke dårligere av at Phil Hester var fast tegner av serien. Jeg liker også de senere versjonene til Andy Diggle og Josh Dysart. Brian K Vaughan har derimot innrømmet at hans serie om Tefe var en en svenneprøve han ikke bestod. Så var det poenget med denne tiraden. Det er at Swamp Thing, i likhet med Hellblazer, er en type serie hvor karakterene er av en slik type at det skal mye til for å gjøre noe virkelig galt eller dårlig. Derfor kan en ha en rekke forskjellige forfattere og resultatet vil som oftest bli bra. En annen ting er at begge seriene har minst en ting felles, Alan Moore.Lars Gundersenhttps://www.blogger.com/profile/02436252835891127631noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4290482966023104658.post-51280648361321442932010-08-09T10:30:33.672-07:002010-08-09T10:30:33.672-07:00Moores Swamp Thing er en av de få seriene jeg fakt...Moores Swamp Thing er en av de få seriene jeg faktisk foretrekker å lese i svart/hvitt selv om den opprinnelig ble utgitt i farger. Til andre som er av samme oppfatning kan jeg anbefale det britiske forlaget Titans samlinger (11 stk. som samler Swamp Thing nr. 21-64), men de er nok ikke så lette å få tak i i dag. <br />Selv om Moore også skrev nr. 20, er det tydeligvis flere som anser at hans Swamp Thing egentlig begynner med den glimrende Anatomy Lesson.Johttps://www.blogger.com/profile/12810981421914702806noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4290482966023104658.post-5228151800702255642010-08-08T15:16:38.450-07:002010-08-08T15:16:38.450-07:00Swamp Thing var for meg en åpenbaring da Moore tok...Swamp Thing var for meg en åpenbaring da Moore tok sitt forfattergrep og lagde en økologisk vri på temaet. "Anatomitimen (Inferno 2) er en krypende grøsser som fortsatt gir meg chill i nakken, om Swamp Thing som når erkjennelsen om at aldri kan bli Alec Holland lenger, at illusjonen om ett vanlig liv er tapt, er genialt fortalt. Da jeg leste den første gang i Inferno, ble den en døråpner videre til Len Wein, men for meg er det Moores Swamp Thing som gjelder.Franquinhttps://www.blogger.com/profile/08736042374990067668noreply@blogger.com