Det virker som om ingenting skjer i en heseblesende fart. (Oppdateringer (2))

For litt over fire år siden skrev jeg om Serge Le Tendre og Regis Loisels fantasy-serie Jagten på tidsfuglen / La quête de l'oiseau du temps. Da rakk jeg å nevne noe om de fem første albumene i denne glimrende serien. Siden har det kommet tre album til og det er meningen at det skal komme minst tre til. Da blir det slik at de fire originale albumene utgjør første syklus og de syv neste blir syklus to (prequel) og tiden vil vise om det kommer en tredje. Nummer seks, Gudernes magiske bog er tegnet av Mohammed Aouamri, mens Rigaens vej og Ridder Bragon er det Vincent Mallie som er tegneren. Alle tre har Regis Loisel som medforfatter, iscenesetter og med det grafiske overoppsynet.

Med album seks følger en den unge Bragon på vei videre ut i verden for å kunne gjøre seg fortjent til prinsesse Maras hånd. En ny religiøs sekt, Tegnets orden, har satt seg fore å bringe guden Ramor tilbake til Akbar og truer med det alle planetens beboere. Og for kunne oppnå dette målet trenger en Gudenes bok. Dette innser også Maras far og sender henne og Bragon ut for å finne den. Nå er det slik at slike oppdrag aldri var ment å være enkle og så er tilfellet også her.

En kan vel si at oppdraget må ha lykkes på et vis siden våre hovedpersoner fremdeles er til stede i album syv. Her deltar Bragon i en kappestrid for å bli den ultimate krigeren, Rigaen, eneste lærling. Tegnets orden er fremdeles aktive og tar seg fore å kunne drepe Rigaen. Det blir opp til Bragon og de andre vordende riddernes oppgave å forhindre dette. Og ingen kjenner Rigaens veier.

Så har det gått fem år og gutten er blitt en mann. Hans læretid hos Rigaen er over og han trer ut i den «virkelige» verden og blir møtt med massenes beundring og et nesten uløselig praktisk problem. Tross motgang har Tegnenes orden vokst seg større og intrigene deres mer omfattende. Bragon blir dratt inn i dette og album åtte ender i det en definitivt kan kalle en cliffhanger.

Nå må en se for seg at disse albumene har uendelig mye mer for seg enn det jeg klarer å beskrive i disse omtalene og de er langt mer originale enn det en vanligvis finner i slike serier når det kommer til både bok og tegneserie. Med unntak av det femte albumet, Javin, er tegningene og tegnerne glimrende. Handlingen flyter sånn at det kan virke som om ingenting skjer i en heseblesende fart. Og det er en god ting!