torsdag 26. januar 2017

Blame Canada (?)

I disse interessante tidene vi har fremfor oss, er det nok ikke bare meg som har et hemmelig ønske om at det som inntreffer i Brian K Vaughan og Steve Skroce`s miniserie We stand on guard, også skulle skje i vår virkelighet. Nemlig at Det hvite hus blir utsatt for et rakettangrep og lagt i grus.  Nå vil jo ikke det skje ennå, men når det om 100 år blir virkelighet så blir det starten på USA`s invasjon av Canada. Som på sin side har fått skylden for dette ødeleggende angrepet. Nå viser det seg senere at USA også hadde andre motiver for denne militæraksjonen.

tirsdag 24. januar 2017

Hva jeg fikk lest i helgen

Bare kort om hva jeg fikk lest meg i gjennom denne helgen. For en gangs skyld fant jeg av-knappen på tv`en og dermed heller ikke noe behov for å slå på DVD-spilleren. Hjemme har det det siste halve året samlet seg opp en hel del samlinger som har forblitt uleste. Dette fikk jeg altså gjort noe med i løpet av noen alt for korte fridager. Hovedsakelig fra Image Comics og eksempler på hvilket fortreffelig forlag dette har blitt.

tirsdag 17. januar 2017

Alt annet enn en gladmelding

Steve Dillon gikk bort 22.10. 2016 og verden mistet en stor tegneserietegner. Bare noen få år eldre enn undertegnede og en jeg har beundret siden tidlig åttitall. Da hadde en venn av meg bodd i England et år og hadde med seg hjem en stor bunke med 2000 AD. Her hadde Dillon bl.a. tegnet flere avsnitt av Judge Dredd: Block Wars. Siden dette var i 1981 var han bare 19 år og hadde allerede debutert to år tidligere med å tegne Doctor Who. For 2000 AD tegnet han en rekke serier og blant dem: Mean Arena, Harlem Heroes og Rogue Trooper. For Warrior tegnet han Laser Eraser og Press Button og som ble utgitt i USA på Eclipse i 1985.

tirsdag 20. desember 2016

Det tidligere "House of Ideas" og meg (1)


Mitt forhold til Marvel Comics har ikke vært tilnærmet likt det jeg har hatt for DC Comics. Nå er det ikke mulig å konkludere med annet enn at DC har hatt de mest interessante utgivelsene de siste tretti årene og før det var det DC jeg startet å lese. Marvel`s historie i Norge begynner i 1968 og det stavangerske forlaget Se-bladene. I perioden 1968 til 1970 ga de ut 8 nr. av Edderkoppen/Spider-Man og Kolossen/Hulk, 10 nr. av Fantastiske Fire/Fantastic Four og 23 nr. av Demonen. Av disse har jeg selv bare Edderkoppen nr. 2 1968.

fredag 2. desember 2016

Joy in repetiton (og ikke helt hva Prince hadde å si med sin sang , med samme tittel, på albumet Graffiti Bridge....)




En av de verste spenningsromanene jeg har vært ute for er Dan Brown`s Da Vinci-koden. Det fant jeg ut etter å lest hele 30 sider av denne boken (det samme skjedde etter å ha lest tilsvarende antall sider i bok 1 i Robert Jordan`s Wheel of Time serie, skjønt når det kommer til fantasy er Terry Brooks Shannara-serie hakket verre). Jeg har jo også sett filmatiseringen. En av tre av Tom Hanks verste rolleprestasjoner. De to andre: Engler og Demoner og Inferno. Når en ser bort fra hvilken selvskrytende, rørende amatør Brown er gjør det godt å vite at andre kan hvor han feiler.

lørdag 19. november 2016

Når en nærmest har bestemt seg for ikke å bli positivt overrasket og det allikevel skjer

Siden jeg nå først har nevnt tv-serier basert på tegneserier og da spesielt utgitt på Vertigo, er det jo ytterligere to. Disse er iZombie (Chris Roberson/Mike Allred), som jeg ikke skal skrive om nå, og Lucifer. Denne versjonen av lysbringeren dukker første gang opp i Sandman nummer fire, A Hope in Hell, og finner sin endelige form i første del av samlingen Season of Mists. Hvor Morpheus er behjelpelig med å skjære av vingene hans. Og hvor han overlater jobben med å holde helvete åpent til alle tider til andre. En kort periode som strandboms og så settes kursen til Los Angeles. Her åpner han nattklubben Lux. Det er her tv-serien starter.

tirsdag 15. november 2016

You can`t always get what you want (men Trump som amerikansk president det fikk vi)

Nå har også jeg sett første sesong med Preacher. En tv-serie jeg egentlig ikke hadde alt for høye forventninger til og hvor disse mer eller mindre ble innfridd. Hvor de har latt Jesse Custer bli en tvilende troende, Tulip (spilt av Ruth Negga som hadde rollen som Raina i Agents of S.H.I.E.L.D.) har blitt en nøtteskrike av dimensjoner og Cassidy har fått lov til å beholde litt av den sjarmen han har i tegneserien. Det virker i det hele tatt som manusforfatterne har beholdt navnene på karakterene og ørlite av handlingen og så vært kreative på egenhånd. Slik sett hadde serien vært severdig hvis den ikke hadde skrytt på seg en forbindelse til Garth Ennis/Steve Dillon`s Preacher.

torsdag 27. oktober 2016

Alternativ historie

Prins Edward måtte vente i 60 år, prins Charles har ventet i 67 og vår egen Haakon Magnus i bare 43 år, for å bli konge og han ble da også til slutt Edward VII. Tittelen som konge han og de to andre ble født til å bekle. Edward`s regjeringstid ble bare ni år og det er året han virkelig døde, i 1910, hvor handlingen i Dan Abnett og I.N.J. Culbard`s The New Deadwardians utspiller seg. Men litt ulikt hvordan det fortonte seg for 106 år siden.

tirsdag 25. oktober 2016

Vi som kunne ha elsket amerika

Siden jeg har fulgt med på det amerikanske presidentvalget alt for lenge og blitt gitt muligheten til å se hva de har å velge mellom. Det moderat forferdelige og denne kvintessensen av menneskelig lavmål slår det meg at tiden kunne vært inne å minne om at dette landet har fostret bedre utgaver enn disse presidentkandidatene. For å gjøre det blir det å trekke frem tegneseriebiografier om tre av dem.

tirsdag 27. september 2016

Hva jeg trodde var en selvhjelpsbok

Neil Gaiman har ikke skrevet mange tegneserier de siste årene (forhåpentligvis skriver han nå avslutningen på Miracleman) og har heller satset på en ordentlig forfatterkarriere. Hvor han har hatt stor suksess med bøkene han har utgitt og de av dem som siden er blitt til film og tv-serier. P Craig Russell har også adaptert Gaiman`s bøker til tegneserier, Sandman: Dream Hunters, Coraline og The Graveyard Book, og nå er det de brasilianske tvillingbrødrene Fabio Moon og Gabriel Ba som har tatt for seg novellen How to talk to girls at parties hentet fra novellesamlingen Fragile Things (2006).