tirsdag 15. august 2017

Så var det på an igjen (2)

Better to reign in hell, than to serve in heaven sa John Milton`s Lucifer i Paradise Lost. Det er vel også mottoet til Neil Gaiman`s utgave av denne karakteren, der han første gang dukket opp i The Sandman nummer 4 1989. Men han tar det hele et viktig skritt videre når han i Season of Mists legger helvete og gud bak seg. Historien videre blir i hovedsak fortalt i de tre Sandman Presents: Lucifer og de 76 heftene i Vertigo-serien Lucifer. Alle skrevet av Mike Carey. Og når denne serien tok slutt var jeg og en rekke andre overbevist om at det siste var skrevet om denne karakteren. Men så kom tv-serien (anbefales på det varmeste og sesong 2 kommer den 21.08!).
Serien gjenopplives og de to som skal skrive den er: Holly Black (Spiderwick Chronicles) og Richard Kadley (Sandman Slim bøkene, karakterisert som splatterfilm i bokform). Ingen av dem med erfaring fra tegneserier tidligere. Noe som ikke gjorde noen som helst forskjell. De gjør begge en utmerket jobb. Det hele starter med at gud er død og erkeengelen Gabriel beskylder Lucifer for å ha myrdet ham. Fra der av blir det bare bedre. Dessverre, slik som det er med mange av de seriene jeg liker, ble siste nummer 19.
Nå har jeg lest alt hva Frank Miller skrev, likeså Brian Michael Bendis, mesteparten av Ed Brubaker, når Mark Waid overtok begynte jeg å abonnere på serien og nå er det, den ennå litt ukjente, Charles Soule som har forfatteransvaret. Serien det er snakk om er Marvel Comics Daredevil. Før Soule overtar er det ingen som ikke vet at Matt Murdock er Daredevil. Murdock selv går nå fra å være forsvarsadvokat til å starte med å jobbe for statsadvokaten. Og pussig nok så er det nå ingen som kobler Murdock med det som igjen er hans hemmelige identitet. Forklaringen på dette kommer senere ut i serien og er ikke noe annet enn litt lam. Av de forfatterne jeg har nevnt her er Soule den som kommer dårligst ut, men det skal også sies at det kan synes som om han har potensiale.

Det er alltid litt å utsette på Terry Moore`s serier. Strangers in Paradise ble avsluttet alt for sent, Echo ble fort kjedelig og Rachel Rising, etter en glimrende start, ble mer og mer forvirrende. Da var det med en viss skepsis jeg tok fatt på hans nyeste serie. I Motor City har han bestemt seg for å gjenvinne suksessen med SiP. Den kvinnelige hovedpersonen er veteran fra Irak-krigen, ble alvorlig såret og endte opp med en godt voksen gorillafølgesvenn bare hun kan se. Noe lignende skjedde med James Stewart i filmen Harvey fra 1950, bare der er det en to meter høy kanin. Hun holder nå til ute i ørkenen hvor hun har overoppsyn med en skraphaug. Eieren er en elskelig og godt voksen dame. Videre et multinasjonalt selskap med onde hensikter, to ikke helt vellykkede bad guys og søte aliens. Hvor bra dette kan bli er for tidlig å si, men det er lov å håpe.

fredag 11. august 2017

Så var det på an igjen (1)

I anledning av at jeg i dag har blitt grandonkel for andre gang, og denne gangen ble det en gutt, er det på tide å ta opp igjen skrivingen. Noe må man jo etterlate seg til de som kommer etter en. Og siden jeg har mislykket i å få den førstefødte interessert i tegneserier (hun fikk de to første bøkene i Kazu Kibuishis serie Amuletten til jul og har ennå ikke lest dem) er alle forhåpninger om en mulig tegneserieinteresse knyttet til den nyfødte. Og dermed tenkte jeg å gå gjennom de seriene jeg selv har abonnement på.

torsdag 1. juni 2017

Gladnyhet!!!

En av de morsomste albumene noensinne, Franquins Sorte Sider, er igjen kommet på norsk. Bestilling er sendt og her er noe av det en kan vente seg.










lørdag 8. april 2017

Fra middelmådighetens triumf til noe meget bedre (avslutningen)

Siden dette blir siste innlegg om relativt nye serier fra Image Comics, har jeg nå kommet til de jeg ennå ikke har fått lest. Ikke at det noe galt med disse, men tiden strekker bare ikke til. En annen ting er vel at Rick Remender er overrepresentert her og at det er en ren tilfeldighet.  Noe man må ha lest er hans og Tocchini`s The Last Days of American Crime og Fear Agent som han gjør sammen med Tony Moore (tegnet de seks første heftene av The Walking Dead).

tirsdag 4. april 2017

Fra middelmådighetens triumf til noe meget bedre (3)

Image Comics i dag er et forlag som fremdeles er det tredje største tegneserieforlaget i USA. Det er allikevel det forlaget, av de tre store, som har satset mest på nye serieskapere, også en del veletablerte, og deres nye titler. Hvor Marvel og DC står fast i denne gjørma av superhelter og DC`s imprint Vertigo ikke er i nærheten av gammel storhet. Nå er det slik at rent tematisk favner Image`s serier ikke over så mye. Det blir mye science fiction/fantasy/horror, krim og ennå en del superserier, men det er bare det at de fleste av disse er så bra.

torsdag 30. mars 2017

Fra middelmådighetens triumf til noe meget bedre (2)

For å fortsette fra der en slapp i siste innlegg. De seriene som nevnes her er alle eid av serieskaperne selv. Noe som var langt fra tilfelle etter oppstarten i 1992, hvor de fleste titlene var eid av selskapets grunnleggere. Det var når Jim Valentino overtok som sjef på 1990-tallet at alternative serieskapere og nye titler eid av skaperne ble utgitt på forlaget.

tirsdag 28. mars 2017

Fra middelmådighetens triumf til noe meget bedre (1)

1992 var det året Bill Clinton ble valgt til USA`s president for første gang. Her hjemme hadde vi Nyttårsorkan, Finansavisen startet opp, Miley Cyrus blir født, Isaac Asimov går bort og 23.11. blir den islandske kronen devaluert. I USA bryter syv serieskapere med Marvel Comics og starter forlaget Image Comics. Et selskap som i de første årene etter stiftelsen produserer uendelig mye superheltserier, best beskrevet som papp.

Noen av unntakene var Erik Larsen`s Savage Dragon og Jim Lee`s og Brandon Choi`s WildC.A.T.s. Vel og merke skrevet av Alan Moore og tegnet blant annet av Travis Charest og Kevin Nowlan. Warren Ellis som forfatter av Stormwatch. Nå 25 år senere er grunnleggerne i stor grad gått fra å være serieskapere til ende opp som seriøse forretningsfolk. Og Image Comics er blitt noe helt annerledes. Så annerledes at de nå utgir mesteparten av de virkelig interessante mainstream seriene på markedet og med en uhorvelig mengde talent knyttet til forlaget. Og her følger en liste over noen av de seriene fra forlaget som har imponert meg de siste årene.

fredag 24. mars 2017

4 X Jerome Charyn

Jerome Charyn er mest kjent som en av de viktige amerikanske samtidsforfatterne. Siden debuten i 1963 har han utgitt mer enn 50 bøker og, slik jeg har prøvd å finne ut av, er ingen utgitt på norsk. Det som er spesielt med denne etablerte forfatteren er at han har også skrevet tegneserier. Han har samarbeidet med Jose Antonio Munoz, Margot-serien medMassimiliano Frezzato (Keepers of the Masers, 1 og 2 utgitt på norsk i 2006) og Family Man utgitt på DC`S Paradox Press og tegnet av Joe Staton (E-Man). Også var det de fire seriene jeg så vidt hadde tenkt å nevne her.

torsdag 23. mars 2017

En mer moderne tolkning?

Lucifer, i Neil Gaiman`s The Sandman, forteller et eller annet sted om Kain-sekten. En gruppe som tilba verdenshistoriens første morder. Og hvor det ikke var flere av disse som endte opp i helvete enn fra andre religiøse grupperinger. The Goddamned: Before the flood har samme Kain som hovedperson og historien starter 1600 år etter at guds visjon om Edens have er blitt et menneskelig mareritt. Her følger en selvfølgelig gammeltestamentlig real time (dinosaurene har ennå ikke dødd ut). For øvrig ble det slik at forholdet mellom Adam og Eva endret seg drastisk etter utdrivelsen og slangen hadde mer skyld i det enn bare å friste til eplespising.