tirsdag 27. januar 2015

Hvorfor ikke skrive dette før neste innlegg?


Når jeg startet å lese tegneserier var det å finne ut av hvem som hadde skrevet og tegnet dem så godt som umulig. En visste hvem som var opphavsmennene til Asterix, Prins Valiant og Lucky Luke, men var usikker på hvem som hadde skrevet Sprint & co. Jeg kan ikke huske første gangen jeg fikk vite at Carl Barks tegnet og skrev Donald Duck (det må ha vært den julen jeg fikk boken Jeg, Donald i presang, det stod i forordet og året var da 1974). Atlantic forlag ga ut Marvel`s serier i Norge og det tok mange år før de gadd å trykke forfatter og tegneres navn.

Hos Nordisk forlag (senere Semic) var det litt bedre. De hadde rettighetene til DC`s serier i Norge. DC hadde på begynnelsen av syttitallet tapt en rettssak og blitt pålagt til å trykke Jerry Siegel og Joe Shuster som opphavsmennene til Superman i hver utgivelse med denne karakteren. Bob Kane hadde fått ordnet dette allerede på tredvetallet (han bare unnlot å nevne at Bill Finger var sterkt delaktig). Så satt jeg der i min uvitenhet og lurte på hvem alle disse talentfulle menneskene var (for på denne tiden var det bare menn).
Det at Jim Shooter (tidligere sjefsredaktør hos Marvel comics, Broadwaw Comics og grunnleggeren av Valiant comics og Defiant comics) hadde skrevet de historiene med Rommets Helter jeg leste i perioden 73-76. Flere av dem tegnet av Mike Grell. Navnet til tegnere som Neal Adams, Marshall Rogers og ikke minst Jim Aparo dukket opp i Lynvingen og disse ble fort favoritter. Forfattere som Denny O`Neill og Steve Englehart i samme blad. Hos Supermann var det, kanskje den definitive tegneren av The Man of Steel, Curt Swan. Rentegnere som Murphy Anderson og Bob Oksner, Kurt Schaffenberger som tegnet Superboy og forfattere som Cary Bates og Elliot S Maggin. Og sistnevnte er fellesnevneren som fører til neste innlegg.

mandag 26. januar 2015

Historien som kunne gjentatt seg

Attende november 1978 beordret lederen av The People`s Temple, Jim Jones, 912 mennesker, også barn, til å begå kollektivt selvmord. Bryan Talbot`s Grandville: Noel starter med at kultmedlemmer blir oppfordret til drikke en spesiell drikk som skal gi dem opplysning og innsyn i guds mysterie. Lederen er en praktfull hvit enhjørning. Nå ble det ikke slik og lederen og hans nærmeste ser medlemmene dø av giften de har drukket og setter så kursen mot Paris. Dit er også Scotland Yard inspektør Lebrock på vei. Ute etter å finne en pike som har rømt hjemmefra og viklet seg inn i dette nye nettet denne kultlederen har spunnet. Og alt skjer i løpet av de første sidene i dette albumet.
Steam Punk kan være ganske festlig og Talbot`s verden er blitt ganske så mye mer omfattende og interessant. Noe av det som er nytt her i dette fjerde albumet er fokuset på The Doughfaces eller oss mennesker. Det at det viser seg at all historie som omhandler disse er radert vekk og at menneskeheten har blitt utsatt for forfølgelser med nærmest fatale konsekvenser for arten. Nå står de på barrikadene og dette blir et mulig springbrett for vår sektleders nyfunnede politiske ambisjoner. Selvfølgelig tar han ikke parti med de som har hår i ansiktet, men velger å barbere det. Og så viser det seg at ting er litt annerledes over dammen.
Jeg har tidligere skrevet om to av de tre albumene som har kommet ut og må vel kunne si at dette fjerde er det mest ambisiøse Talbot har utgitt i serien. Det er også det mest underholdende og gir god grunn til ettertanke. Det skal komme et femte og siste album i serien, men det ligger et par år inn i fremtiden. Snart 63 år gamle Bryan Talbot har vel knapt hatt flere prosjekter på gang enn det han har nå. Det er allikevel verdt ventetiden.

fredag 23. januar 2015

Noe som ikke kom med på forrige liste

Nå ble det til nok en liste og det bare for å vise at det ikke er bare superhelter som skal fylle hyllene på biblioteket fremover. Gaiman gjenforteller eventyret om Hans og Grete og Lorenzo Mattotti illustrerer. Mattotti er vel kanskje en av de mest kjente avant-garde serieskaperne. Jeg har lest de to albumene biblioteket har av ham, Bål og Dr Jekyll & Mr Hyde, og de er meget kunstneriske. Ikke så lett å få med seg handlingen, men alt ser ut til å fungere i samarbeid med Gaiman. En annen som trives med å samarbeide med Gaiman må være P Craig Russell. Dette må være hans tredje serie hvor han tar for seg historier av Gaiman. RASL har jeg skrevet om tidligere og dette er den samlede utgaven av serien.

Neil Gaiman/Lorenzo Mattotti: Hansel &; Gretel 

Neil Gaiman/P Craig Russell: The Graveyard Book vol. 1 

Jeff Smith: RASL 

Joe Casey/Piotr Kowalski: Sex: The Summer of Hard vol. 1 

Joe Casey/Piotr Kowalski: Sex: Supercool vol. 2 

Brian Vaughn/Fiona Staples: Saga vol. 4
Sex er en noe misvisende tittel, vel og merke er det et gjennomgående tema i serien, men det er mer en historie i Watchmen-land. Jeg har skrevet om bok nummer en og vil vel komme til å nevne et eller annet om bok to. I Grandville skal en feire jul og det at Harvey Kurtzman`s Jungle Book er ankommet er glimrende nyheter. En serie det går gjetord om og som jeg selv har villet lese i årtier. Mimi Pond`s beretning om Diners, 70-tall og California og Jules Feiffer`s oppfordrende tittel skal jeg komme tilbake til. Spawn var en gave fra et gavmildt og velmenende menneske.
Mimi Pond: Over Easy 

Bryan Talbot: Grandville: Noel 

Harvey Kurtzman: Harvey Kurtzman`s Jungle Book 

Jules Feiffer: Kill My Mother 

Lauri Ahonen, Jaako Ahonen: Jaybird 

Lars Lauvik: Eon: Den åttende landeplage 

Todd McFarlane m.fl.: Spawn vol. 1 

Todd McFarlane m.fl.: Spawn vol. 2

Nå gjelder det finnene også... (2)

Jeg vet fint lite om Finland og finners forhold til tegneserier. Det jeg vet er at finnene var det folkeslaget i verden som kjøpte fler Donald blader enn nordmenn pr. innbygger og at jeg har skrevet om en finsk tegneserie tidligere. Derfor var det pussig når Jaybird (blåskrike) dumpet ned på pulten min. Dette er debutserien til søskenparet Lauri og Jaakko Ahonen. Lauri har tegnet/malt og Jaakko har skrevet historien og den beste måten andre anmeldere har kunnet beskrive denne serien som Disney møter Kafka. Selv ville jeg si at det er mer Kafka enn Disney.
Serien starter med at vi blir vist et imponerende anegalleri. En rekke malerier av tidligere slektningers storhet. For så å bli vist seriens hovedperson. En uunnseelig liten fugl som bruker støvkosten flittig. Denne lever i et stort gammelt hus hvor alle vinduer er spikret igjen. Det eneste selskapet er en tarantella som en dag kryper ut av veggen. Fuglen tar vare på sin sengeliggende, men ennå tyranniske mor. Hun er ansvarlig for de gjenspikrede vinduene siden det skulle skjerme den lille mot alt onde utenfor. Og med den manglende kunnskapen om verden rundt seg blir forståelsen av det onde bare ondere.
Jaybird har vunnet flere viktige (tror jeg) priser hjemme i Finland. Lauris tegninger er praktfulle og mesteparten av historien er uten dialog. Jeg ville kalle Jaybird en billedbok for voksne. Noen av anmelderne har nevnt at de fant en strime av håp i historien, men det må ha gått meg hus forbi. Det var allikevel en annerledes fornøyelse å lese denne serien. Det hører med til historien at Lauri er motsatt kjønn av meg og at det er alltid gledelig å oppdage nye talentfulle kvinnelige serieskapere. Det denne serien har til felles med den jeg har skrevet om tidligere er at begge er utgitt på Dark Horse Comics.

tirsdag 20. januar 2015

2015 og det første mindre isfjellet

Det er januar og det nye året. Det er lov å tenke på alt en skal få til dette som en ikke lykkes med i de foregående. Så hadde det seg slik at jeg var innom Outland og hentet abonnementene mine og det viste seg at ikke mindre enn to av seriene var kommet til veis ende. Den ene av dem var det gitt beskjed om at ville bli avsluttet, mens den andre ble fortalt ferdig uten at kanskje de viktigste spørsmålene ble besvart.
Den ene av disse var Fairest. En av avleggerne fra Bill Willingham`s Fables. Den første av disse var Jack of Fables hvor Willingham samarbeidet delte forfatteransvaret sammen med Matthew Sturgis. Det varte i 50 hefter og var vittig til rundt nr. 25. Så kom de to miniseriene med Cinderella skrevet Chris Roberson og til slutt Fairest. Her var fokuset på de karakterene som ikke fikk så mye oppmerksomhet i Fables. Historiene var også skrevet av forskjellige forfattere og tegnerne varierte. En fikk vite mer om Briar Rose og Snødronningen, Rapunzels familieforhold etter at hun unnslapp fra tårnet og den siste lengre historien er blant annet om Reynard the Fox og loddtrekningen for å kunne dele ut fem glamours på The Farm. Fairest var aldri kjedelig, men en kunne unngå å legge merke til at den ble en blekere kopi av Fables.
The Massive er en økologisk thriller lagt til rundt 10 år frem i tid. Knakende godt fortalt av Bryan Wood og tegnet av henholdsvis Garry Brown og, en av favorittene, Danijel Zezelj. I løpet av serien har Wood tatt oss med rundt til store deler av vår planet og kommet opp med meget troverdige scenarier. Kanskje med unntak av når de sveiper innom Norge og lokalbefolkningen har gjenopptatt hvalfangsten, men i vikingskip (kanskje ment å være Nordlandsbåter?). Så henter han inspirasjon fra boken 2001: A space odyssey og det hele blir meget mystisk. Og plutselig er hefte nr. 30 der og historien avsluttes. Ikke fordi serien ikke solgte, men fordi Wood mente at det var et naturlig sted å stoppe.
Jeg for min del er frustrert over disse ubesvarte spørsmålene og det faktum at jeg ikke får lest The Massive videre hver måned. Nå kommer jeg vel til å savne Fairest også, men ikke så mye som Fables som avsluttes mindre enn tre måneder fra nå. Da vil det bli snakk om alvorlige abstinenser.

torsdag 15. januar 2015

En politisk serie fra Marvel Comics?

Jeg tror det var Elie Wiesel som i sin tid sa at det motsatte av kjærlighet var ikke hat, men likegyldighet. Og det er likegyldigheten unge Scarlet vil til livs. Hun holder til i Portland, Oregon, noe som synes å være en by flere serieskapere synes tiltrukket av (se: Stumptown av Greg Rucka), og opplever at kjæresten blir drept av en korrupt politimann. Selv blir hun hardt skadet og siden begge var uskyldige lover hun å hevne seg. Når hun tar fatt på denne prosessen møter hun på denne veggen av likegyldighet overalt.
Men med en nyvunnet oppfatning av virkeligheten, hvor hun ser at alt har gått i stykker, viser hun en ungdommelig glød som senere i serien kan være det som starter den neste amerikanske revolusjonen. Mesteparten av tiden henvender Scarlet seg direkte til leseren og med det bryter hun ned dette som er kalt den fjerde veggen. Hun forteller oss at vi ikke må ta noe for gitt og gir oss et kort sammendrag av en oppvekst uten noen store tragedier. For så å fortelle sin historie videre.
Scarlet var en serie utgitt på Marvel`s Icon (det kom i alt 7  hefter og denne samlingen inneholder 5 av dem) og er skrevet av Brian Michael Bendis og tegnet av Alex Maleev. Sistnevnte har funnet en stil som skildrer hverdagen bedre enn den han benyttet i Daredevil og Moon Knight. Bendis er glimrende til å skrive interessante monologer og dialog. Noe han allerede viste med sine egne serier A.K.A Goldfish og Jinx. Og at han som en nesten like gammel kall som meg også klarer å skape troverdige kvinnelige hovedpersoner. Scarlet synes blottet for superhelter og bare det kan være anbefaling god nok.

tirsdag 13. januar 2015

Starter forsiktig med en liste

Det har ikke blitt mye til innlegg hittil i år og det første blir altså en liste. Og en liste bestående av nesten utelukkende superheltserier. Nå var det vel slik at etter det som skjedde i forrige uke kunne noen og enhver ønske at det fantes noen av dem. Hvor de med knyttede never og strammede muskler kunne frelse oss fra oss selv. Eller en kan finne frem denne geniale sekvensen tegnet av Frank Quitely fra All Star Superman.
Nå var det vel ellers slik at jeg følte at samlingen på biblioteket var i ferd med å bli i overvekt preget av mer seriøse og kunstnerlige riktigere serier. Okke som er det som blir listet opp her kvalitet og noen virkelige godbiter. Gotham Central har jeg skrevet om og Batman: Earth 1 skal jeg definitivt skrive om. Og Grant Morrison har et spesielt grep på denne flyktningen fra Krypton noe han igjen fikk vist i Action Comics. Så sammen med disse samlingene og de fleste andre på denne listen blir det forhåpentligvis flere innlegg. Det er i hvert fall planen.
Rucka, Brubaker/Lark: Gotham Central: In the line of duty vol. 1 

Rucka, Brubaker/Lark: Gotham Central: Jokers and madmen vol. 2 

Rucka, Brubaker/Lark: Gotham Central: On the freak beat vol. 3 

Rucka, Brubaker/Lark: Gotham Central: Corrigan vol. 4 

Geoff Johns/Gary Frank: Batman: Earth One 
Geoff Johns/Jim Lee: Justice League: Origin vol. 1 

Geoff Johns/Jim Lee: Justice League: The Villain`s journey vol. 2 

Timothy Truman: Hawkworld 

Mike Grell: Green Arrow: The Longbow Hunters 

Paul Levitz, Keith Giffen: The Legion of Super-Heroes: The Curse 

Grant Morrison/Rags Morales: Action Comics vol. 1 

Grant Morrison/Rags Morales: Action Comics: Bulletproof vol. 2 

Grant Morrison/Rags Morales: Action Comics: At the end of days vol. 3
  
Grant Morrison/Mukesh Singh: 18 days vol. 1

Mark Millar/ Steve McNiven: Nemesis 

Brian Michael Bendis/Alex Maleev: Moon Knight 

Brian Michael Bendis/Alex Maleev: Scarlet vol. 1 

Brian Michael Bendis/Mark Bagley: Brilliant vol. 1 

Matt Fraction/Gabriel Ba: Casanova: Luxuria vol. 1 

Matt Fraction/Gabriel Ba: Casanova: Gula vol. 2 

Matt Fraction/Gabriel Ba: Casanova:Avaritia vol. 3


Div/Div: Ultimate X-Men vol. 1-19 

The Original Writer/Div: Miracleman: The red king syndrome vol.2 

Robert Kirkman/Charlie Adlard: The Walking Dead Book nine 

Robert Kirkman/Charlie Adlard: The Walking Dead Book ten 

Brian Wood/Ryan Kelly: Star Wars: From the ruins of Alderaan vol. 2 

Brian Wood/ Stephane Crety: Star Wars: Rebel girl vol. 3 

Brian Wood/FacundoPercio: Star Wars: A Shattered Hope vol. 4 

Div./Rian Hughes: Beyond Science