tirsdag 24. april 2018

Moorcock, Elric og tegneserier (oppdatering med gjentagelser)


Andre gang jeg leste Elric var i norske Epic nummer 1, 1983. Det var de første sidene av Roy Thomas og P Craig Russell’s adapsjon av Elric and the dreaming city. Å si at det gjorde et inntrykk blir et understatement. Nå ble aldri denne historien trykket i sin helhet i EPIC, men ble senere den andre grafiske romanen Marvel ga ut i albumformat.

fredag 23. mars 2018

Innlegg nummer 1115


Tegneserier kan handle om så mye mer nå enn for noen tiår siden. Tilbake til hvor tegneserier var synonymt med superhelter, Fantomet og Donald Duck. Gradvis har tegneseriemediet forandret seg til å bli til det, franskmennene kaller, den niende kunstarten. Her er noen eksempler på forskjellige serier som har ankommet biblioteket den siste tiden.

lørdag 13. januar 2018

Hva var det en vokste av seg?

Det sies at barndommen var en slik vakker og magisk tid. Vel, det var den vel i korte øyeblikk, men mye av denne tiden husker jeg var preget av usikkerhet, utilstrekkelighet og alt man burde være og var redd for. Og denne lengselen etter å bli voksen og selv bestemme hvilke feil valg en kunne ta. Joe Kelly`s I kill giants er  en fortelling fra denne tiden som senere huskes så forskjellig.

Tegneserietegnere en kanskje ikke visste at en likte (4)

Silvio Cadelo (født 1948 , Italia)

Godt nytt år!

I september 1982 (Marvel Spesial nr. 1 1987) kom første heftet av den fire hefters miniserien Wolverine ut. Skrevet av Chris Claremont og tegnet av Frank Miller. Etter først å ha dukket opp i Hulk 180-81 i 1974, blitt medlem av X-Men og nå for første gang på egen hånd. Det ble en ubetinget suksess og ennå er han en av Marvel`s mestselgende karakterer. Noe som har gitt oss tre filmer med Wolverine. Den tredje i rekken, Logan, er løselig basert på Wolverine: Old Man Logan. Skrevet av Mark Millar og tegnet av Steve McNiven.   Old Man Logan er også utgitt på norsk i Marvel Spesial-Album nr. 6 2009.

fredag 1. desember 2017

Tegneserietegnere en kanskje ikke visste at en likte (3)

Didier (Dieter Herman) Comes (1942-2013) var en belgisk serieskaper som debuterte med sin første lengre historie, Le Dieu vivant , i 1974. Denne var igjen første del av albumserien Ergün l'errant, som først ble publisert i seriebladet Pilote. 

Tegneserietegnere en kanskje ikke visste at en likte (2)

Wally (Wallace Allan) Wood skulle blitt en av de største amerikanske tegneserietegnerne, hvis en skal se på hva som skjedde over there, i løpet av det tyvende århundre og hvis tilfeldighetene hadde vært mer på hans side. Nå endte han likevel opp som en av de som virkelig utmerket seg, men livet hans kunne ha hatt fler positive overraskelser enn det endte opp med å gjøre. Til slutt ble det så ille at han endte sitt eget liv i 1981, bare 54 år gammel.

tirsdag 28. november 2017

Tegneserietegnere en kanskje ikke visste at en likte (1)

Jose Louis Garcia-Lopez ble født i Madrid i 1948. I ung alder emigrerte familien til Argentina og Jose fikk muligheten til å gå på kunstskole i Buenos Aires hvor Alberto Breccia (en av Argentinas viktigste serieskapere gjennom tidene) var lærer og hvor Hugo Pratt også hadde undervist. I slutten 60-årene tegnet romantikkserier for forlaget Charlton Comics og i 1974 flyttet han til New York og startet sitt 43 lange eksklusive samarbeid med DC Comics. Her han rukket å tegne nesten en hver serie forlaget har utgitt siden og har til gode å gjøre en dårlig jobb.

tirsdag 19. september 2017

Bare for å ha nevnt det enda en gang

Livet kan oppsummeres med ordene kjærligheten, havet, døden og de kommutative lover. En annen måte å se det på er at hver enkelt av oss er en buddha vi ennå ikke kjenner. Når det gjelder førstnevnte er det vel en høyst personlig måte å se tilværelsen på. Sistnevnte er en av disse universelle sannhetene en blir presentert for i Coseys (Bernard Cosandei) album Himmelbuddhaen 1 og 2.