tirsdag 28. juli 2015

The way they were

Nå på lørdag hadde jeg fri og satt hjemme alene, slik vi eldre ofte gjør, og klokken nærmet seg lørdagsunderholdningen. Da gjorde jeg det eneste fornuftige og skrudde av fjernsynsapparatet. Fant frem Nate Powell`s grafiske roman Any Empire. Dette er boken, og vi snakker her om 300 sider pluss, han ga ut etter den smått geniale Swallow Me Whole, som jeg skrev om her.

torsdag 23. juli 2015

Hva Torbjørn Egner ikke fortalte om småbyliv

Som en kan se av overskriften på innlegget under så har jeg ingenting mot å gjenta meg selv. Så derfor nevner jeg det igjen at Vertigo`s Scalped er en av de beste krim- og spenningsseriene jeg har lest. Gjennom 60 hefter forteller Jason Aaron en historie som utvilsomt gjør inntrykk, men denne gangen var det en av hans serier utgitt på Image Comics jeg tenkte å nevne en gang til. Southern Bastards var en av 2014s ti beste nye serier, for ikke si blant de fem beste jeg fikk lest.

tirsdag 21. juli 2015

Argumentum Ad Nauseam VII

Når en blir eldre er det færre og færre ting det ikke går an å klage på. Det er som årene levd skjenker en denne negative superkraften. Nå blir ikke dette innlegget det stedet hvor jeg skal teste denne til det ytterste, men en viss surmagethet vil vel kunne dukke opp. Og årsaken til det er tv-serien Constantine. Hvor forfatterne og produsentene David S Goyer og Mark Verheiden (begge har skrevet en rekke tegneserier tidligere) har gått i kompaniskap med tv-selskapet NBC om å gjøre John Constantine til alt han ikke har vært tidligere.

mandag 20. juli 2015

It was another dark and stormy night

Dette innlegget skulle egentlig ha handlet om Grant Morrison og Jon J Muth`s grafiske roman The Mystery Play. Dette fordi det er så kort tid igjen til påske… Men så viste det seg at den har jeg allerede skrevet om her. Så da får jeg heller skrive om miniserien Joe The Barbarian, som jeg nå har fått somlet meg til å lese.

fredag 17. juli 2015

Tilbake etter en altfor kort og helt begivenhetsløs ferie

For de som måtte ha merket det er det skjedd en del endringer i bloggen. Forhåpentligvis til det bedre. Nå er dette noe jeg, med min katastrofalt manglende kunnskap om alt som har med data å gjøre, ikke kunne ha gjort selv. Dermed er det greit å ha kolleger som har denne vitenen. Så stor takk til Anne Kristin Nybø og Øivind Berekvam for en framifrå jobb. Og bare for å være litt nadige: Dette er fremdeles min blogg. Stavanger bibliotek får bare låne den.

torsdag 2. juli 2015

En av grunnene til at en fremdeles leser tegneserier når en har nådd min alder


Scott McCloud er vel mest kjent for sin bok Understanding comics. Hvor han forklarer tegneserieteori ved hjelp av en tegnet serie. En uhyre interessant bok hvor en som legmann får forståelsen av hvordan tegneserier egentlig fungerer.
Underholdende er den òg. Han videreførte ideene med bøkene Reinventing comics og Making comics. Disse ble vel litt for spesialiserte for min smak og det at de talentene, om noen, jeg har ikke går i den retningen.


tirsdag 23. juni 2015

Altså her!


Som jeg nevnte nedenunder måtte jeg først få lest disse seriene. Med det fullført er det på tide å skrive litt om dem. Det det er snakk om er Wayne Shelton 1-2, Lady S. 1-3 og Largo Winch 1-8 og 11-12. Alle skrevet av Van Hamme og tegnet av henholdsvis Christian Denayer, Philippe Aymond og Philippe Francq. Bare for å ha nevnt det så har disse tegnerne mer til felles enn samme manusforfatter. Likheten i tegnestil, den fransk-belgiske side layouten og at de tre seriene innholdsmessig ikke er så ulike. En kan allikevel si at Francq er den mest kreative av dem.


tirsdag 16. juni 2015

Fortsettelsen følger ovenover

Belgiske Jean van Hamme ble født i 1939 og har skrevet jevnt over bra serier i mange tiår. Det finnes selvfølgelig unntak som det Tony Stark albumet han skrev og Edouard Aidans illustrerte. Aidans var sammen med Albert Weinberg (Dan Cooper og Aquila) og skaperen av Mark Breton og Julie Woods, Jean Graton, tre av de tegnerne jeg liker minst av de som har vært representert i Tempo (1966-1979). Allan Falk tegner Tibet har vel aldri heller vært en favoritt, men det er altså van Hamme.


tirsdag 9. juni 2015

Hva en kunne ha gått glipp av

Det er en grafisk roman som har ligget på kontorpulten min et stykke tid. Jeg hadde tenkt å lese den, siden den ble anbefalt av Brian K Vaughan på leserbrevsidene i hans og Fiona Staples serie Saga, men så så den så kjedelig ut. Vel, i dag, uten å ha noe bedre å gjøre som f.eks. jobben min, satte jeg meg ned å lese. Og det er ufattelig hvor feil en kan ta. Denne serien er noe av det mest originale jeg noensinne har lest og med å bruke ytterst få virkemidler formidler forfatteren et utall av historier.
Serien det er snakk om er HERE av amerikanske Richard McGuire.


lørdag 6. juni 2015

Hvor en begynner å skrive om nr. to og tre i serien, for så å komme tilbake til den første

Med Stumptown: The Case of the King of Clubs er tegneren blitt byttet ut. Matthew Southworth er blitt erstattet av Justin Greenwood, mens forfatteren fremdeles er Greg Rucka. Nå må jeg si for min egen del at jeg nok savner Southworth litt, men Greenwood er mer enn kapabel.