Bare for å ha nevnt det (igjen...)

Hvis en ikke visste bedre ville en si at dette innlegget var fullstendig uinteressant. At tegneserier er noe av det minst viktige i disse digitale tidene. Hvor antall likes avgjør en persons sosiale status. Så feil kan en altså ta! Jeg har samlet på tegneserier og vært opptatt av dem i så mange år at jeg snart ikke kan telle så langt. I løpet av disse har det vært mange favoritter. En av de aller største er sveitsiske Cosey (Bernard Cosendai, født:14.06. 1950). Som serieskaper har han ennå til gode å skuffe meg. Hvis utgivelser er preget av en ektefølt humanisme som er eksepsjonell. Hvor en ikke leser hans serier fordi de er fylt med action, men på grunn av skildringene av menneskene og livene vi kunne levd er uovertrufne. Så har du lest deg frem hit så bør du gi deg selv muligheten til å få en kort innføring inn i denne geniale serieskaperes utgivelser fra de siste 44 årene. 

Før jeg rakk å bli en umoden tenåring var Tempo den viktigste tegneserieutgivelsen. Hvor en hver uke fikk nye korte avsnitt av de beste europeiske seriene på markedet. Eksempler er: Asterix, Lucky Luke, Løytnant Blueberry, Rødskjegg og Løytnant MacCoy. I 1975 dukket Jonathan av Cosey opp. Det var det første albumet i dennes serie og hadde tittelen Husk, Jonathan, husk! (originalt utgitt i bladet Tintin i 1975 og utgitt på norsk som album i 1979). Hovedpersonen er, som Cosey, født i Sveits og i oppveksten møter han en jevnaldrende tibetansk flyktning. Hun har fått humanitært opphold i Sveits. Et spesielt vennskap oppstår. Hun bestemmer seg senere for reise tilbake til dette undertrykte landet for å gjøre en forskjell. Jonathan følger etter henne noen år senere. Selve historien starter med at Jonathan befinner seg på et sykehus i Nepal med hukommelsestap og noe forferdelig kan ha hendt!

Jonathan blir værende i regionen og reiser gjennom Tibet, Sichuan-provinsen, Nepal og India. Han redder en foreldreløs jente, gjør et forsøk på å redde en Bodhisattva, starter et lokalt ysteri og treffer Kate. For så å følge henne til USA og hvor den historien er det nærmeste en kan kalle action i løpet av hele serien. Så med album 12 er vår helt tilbake til kjente trakter og Cosey kommer med krassere kritikk når det gjelder den kinesiske undertrykkingen. Når det kommer til de første albumene ga Cosey leseren tips til hva slags musikk en burde høre på mens en leste dem. Hvis en går inn på denne linken her vil en få en full oversikt over utgivelsene i denne serien. Videre kan en se at Comicwiki.dk kaller dette en spirituell serie. Vel, jeg er ikke uenig i den karakteristikken, men den er også så mye mer. Slik landskapet til en hver tid spiller en sentral rolle og hvor historiene gir en grunn til å tro at noe godt befinner seg i hver av oss.

For å fortsette å snakke om gamle dager. Når et av de store og veletablerte bokforlagene i Norge tok sjansen på å utgi tegneserier på en regelmessig basis. Cappelen ga ut Manuel Montana, Inkalen, Corto Maltese, Linda og Valentin og På sporet av Peter Pan. Sistnevnte kom i to bind i 1987 og var tegnet og skrevet av Cosey. En fortelling om en ung mann på 1930-tallet som går i sin avdøde storebrors fotspor for å forsøke å forstå hva som hendte ham. Dette fører ham til et vinterstengt hotell langt oppe i de sveitsiske alpene. Her endte hans bror historie og hans egen er i ferd med å begynne for alvor. Det hele så vakkert fortalt og historien, tegningene og fargeleggingen smelter perfekt sammen og blir til noe enda større. Disse to albumene har spart meg fra og bli fristet til å legge ut på fjellturer på egen hånd.

Med rejsen til Italien/La voyage en Italie skifter Cosey setting i disse to albumene. Historien her starter i en liten amerikansk småby. Hovedpersonene er tre venner. To av dem har vervet seg til Vietnam og hun gir dem begge en spesiell avskjedsgave natten før de reiser. Begge overlever krigens uhyrligheter og kommer hjem igjen. I mellomtiden har hun forlatt den og reist uten å etterlate seg noen ny adresse. År senere mottar de brev og et ønske om at begge skal komme til Italia og møtes der. Her venter det flere overraskelser, det skjer noe tragisk og de to siste sidene i album nummer to er en av de vakreste avslutningene jeg noensinne har sett i en tegneserie.

Coseys tredje dobbeltalbum er Himmelbuddhaen. Her er vi tilbake i India og Tibet (og senere USA). På 50-tallet rømmer en ung gutt hjemmefra og familien befinner seg i India. Han kommer seg til Tibet og blir viklet inn i noe som er mye, mye større enn ham selv. Det eneste som ikke er det er en lokal ung pike. Søkendet etter den perfekte Buddha, Himmelbuddhaen, er en av aspektene med denne historien. En fullkommen statue skapt av mennesker og natur. Foruten det er det en vakker og uvanlig kjærlighetshistorie hvor tid/tiden er en av de tingene som gjør den spesiell.

Jo eldre en blir en blir så kan det virke som om de yngre enn en selv ser sitt snitt til å umyndiggjøre en mer og mer. Det er dette som skjer i Orchidea. Hvor tre søskens far har forlatt aldershjemmet uten tillatelse Deres felles søken etter faren fører til at disse tre finner tilbake til hverandre etter mange år uten skikkelig kontakt. Når de til slutt finner faren blir de konfrontert med spørsmål og hva konsekvensene av disse kan bli. Far selv får vist at fremdeles er det de eldste som er eldst og ikke bør undervurderes. En vakker historie som helt klart fortjener en bedre omtale en det jeg fikk til her.

Fremdeles befinner vi oss i gamle dager og det at en hver familie hadde kun en fasttelefon. Hva skjer når en elleve år gammel jentunge er alene hjemme på nyttårsaften. Igjen er vi i liten amerikansk småby. Vei, hun tar opp telefonkatalogen og finner et interessant navn og ringer dennes nummer. Han som tar telefonen er en mann på besøk i hjembyen og tidligere Vietnam-veteran. Mens samtalen dem i mellom pågår vises et dokumentarprogram på tv og han minnes sin egen reise tilbake til dette landet. Hvor han ble møtt med respekt og vennlighet og ikke som tidligere med hat og forakt. Nok en lavmælt og vakker fortelling fra Cosey.

Gledelig jul, May! og nå er handlingen lagt til en liten by i The Rocky Mountains. Med dette albumet fokuserer Cosey mer på naturen enn i de tidligere albumene. May er en forfatterinne på vei til en hytte i fjellene, men veien dit er stengt på grunn av snø. Hun finner husly i nærmeste lille by og møter en jevnaldrende kvinne. Forholdet mellom disse utvikler seg først negativt og så tar historien en brå vending. Uten å røpe noe mer av historien, men undertegnede sitter alltid igjen med klump i halsen og en tåre i øyekroken når jeg har lest det ferdig. Og her avslutter også Cosey sin fascinasjon for amerikansk kultur og natur. Med et unntak som nevnes om litt.

Zelie er et album Cosey ga ut i samarbeid med en sveitsisk hjelpeorganisasjon. Zelie er en pike som mister begge foreldre ii hjemlandet Burkina Faso, for så å bli adoptert av en sveitsisk familie. Senere reiser hun tilbake til hjemlandet for å finne sin tidligere bestevenninne og sine egne røtter. Siden jeg ikke har lest dette albumet blir det vanskelig å si så mye mer. Annet at dette bygger på andres ideer og ikke Coseys egne.

En mystisk melodi forteller om Mikke Mus og tiden forut for 1928 og hvor han ble verdensberømt i tegnefilmen Steamboat Willie. Hvor Mikke blant annet livnærte seg som screen writer for Oswald Rabbit. Walt Disney`s første seriøse forsøk på å skape en populær tegnefilmfigur.  Dette er bare en av de tingene som blir fortalt i denne fortellingen om hva som kunne ha vært. Tegningene kan sies å være en hyllest til både Disney og tegneren Floyd Gottfredson, den største Mikke Mus tegneren gjennom tidene. Det som kommer tydelig frem er Coseys livslange beundring for Disney og de karakterene han og mange andre med ham har skapt.

Med det var dette innlegget nær slutt og en kan si at Cosey har kanskje ikke vært den mest produktive serieskaperen, men han har sørget for at alle han utgivelser holder en skyhøy kvalitet.