Gamle gubber har noe til felles !!

Av en eller annen mystisk grunn er kvinner noe av det vakreste jeg vet. Og en av de som helt klart har klart å gjøre det til et selvinnlysende faktum er Milo Manara.
Født Maurilio Manara 12. september 1945 i Luson, Italia. Han debuterte i 1969 med å lage serier som var kommersielle og ikke akkurat minneverdige. Helt på begynnelsen av syttitallet laget han erotiske skråstrek pornografiske serier. Og i 1976 kom den første serien det er verdt å merke seg. The Ape, som er en oppdatert fortelling av den gamle taoistiske klassikeren om apekongens eventyr. Denne var skrevet av Pisu og var ikke preget av kommunistisk tankegang i det hele tatt. I 1978 kom The Snowman hvor han samarbeidet med Alfredo Castelli (helt ukjent her hjemme og jeg har ikke lest denne serien, men har alltid hatt lyst til det).

Så kommer vi til det punktet hvor Manara begynner å skrive sine egne manus. I 1984 kom H.P. og Giuseppe Bergman ut på Tronsmo forlag ( opprinnelig 1981 ) og dette var en meta-serie, hvor Bergman (Manaras alter ego) kommenterte handlingen og H.P. var eventyrets mester Hugo Pratt. Det har blitt en del flere serier om Giuseppe Bergman, litt usikker om det er fem (de har jeg lest) eller muligens enda flere. Manara fikk i hvertfall et veldig godt forhold til Hugo Pratt . Og før jeg kommer ti

l det er jeg nødt til å nevne den uhorvelige mengden av mykporno ( og i noen tilfeller litt mer pekebok ordentlig porno). Serien Click, Gullivera ( gullivers reiser med en lettkledd kvinne i hovedrollen ), hans tolkning av Karma Sutra og den vridde westernserien The Paper Man (som ikke er erotisk bare dørgandes kjedelig).

Bildet til venstre er fra en historie i et album som omhandler FNs menneskerettighets konvensjon.Og modellen har havnet i klørne på inkvisisjonen og de var kjent for å være rettferdige og forsiktige.

Manara er en av verdens mest framifrå tegneserietegnere og slik har

det vært fra første gangen jeg leste en serie av ham. Han og Hugo Pratt burde sådan bli aller best. I de to albumene Indian Summer 1 og 2 (cappelen) fokuserer historien på de første amerikanske nybyggerne (les : ekstrem puritanisme) og deres forhold til de innfødte, sex, incest og religion. 

Det som ble det merkelige med denne serien var at kvinnesaksforkjempere klarte å lage en debatt ut av hvorvidt hun som blir voldtatt av presten i serien hadde et ansikts utrykk, som kunne tolkes dit hen at hun var seksuelt opphisset. I mangel av viktigere ting å snakke om. Det andre prosjektet de gjorde sammen var El Gaucho og handler om flere av de involverte på begge sider og deres forskjellige skjebner under og etter Storbritannias invasjon av Buenos Aires i 1812. Han har og laget tegneserie av et ikke fullført manus av den oppskrytte regissøren Fellini (hva vet jeg ??) Rejsen til Tulum. Han har samarbeidet med Jodorowsky om en serie om familien Borgia ( ikke veldig vellykket). Og han tegner stadig verdens vakreste kvinner og får ergo absolusjon.