Antologier og tegneserier er ofte to ting som ikke er en god kombinasjon. Den store kvalitetsmessige variasjonen på seriene legger en demper på leseropplevelsen og det at serieskaperne skal uttrykke seg med så få sider til rådighet gir blandede resultater. Og det at det er mange uprøvde nykommere som slipper til. (ikke det at det er noe spesielt galt med det annet enn at øvelse gjør mester og at øvelsene ikke alltid er like interessante). Hvis en går tilbake til 90-tallet så er det tre eksempler som motbeviser det jeg nettopp har skrevet.
Drawn & Quarterly er et lite canadisk forlag, som holder en veldig høy standard på sine utgivelser (Adrian Tomine, Guy DeLisle og Jason Lutes). Fra rundt 1991 og til ca. 1996 ga de hvert kvartal ut antologien Drawn & Quarterly. Her fikk de forskjellige tegneserieskaperne tilknyttet forlaget en mulighet til å vise seg frem regelmessig og antologien høstet bare lovord. Hvorfor de la den ned kan synes som et mysterium. I 1986 grunnla Mike Richardson Dark Horse Comics og den første tittelen de utga var antologien Dark Horse Presents. Blant høydepunktene her var den først Sin City historien Frank Miller laget. Her fikk en også lese den første lengre fortellingen med Mike Mignola`s Hellboy (The Wolves of St. August). Fra og med nr. 92 satset en på mindre kjente tegneserieskapere og en fikk les serier av Troy Nixey (Trout), Terry Laban (Cud) og Paul Pope (The One-Trick Rip-Off).
Siden jeg har det med å komme rett til poenget, vel her er det : Negative Burn var en antologi
utgitt på , det nå nedlagte, forlaget Caliber Press. Det kom 50 hefter før det gikk inn. Det har siden blitt relansert i 1996 av Image Comics og utgis nå av Desperado. Stort sett alle som var noe i den amerikanske tegneserieindustrien ble bidragsytere her. Og det var ikke bare de store navnene, men en hel rekke nye og ukjente navn. Som for eksempel Phil Hester, Zander Cannon og Andrew Robinson. Skal ikke ramse opp flere, men bare anbefale boken The Best of Negative Burn 1993-98. Her er det så mye bra at en bør bare ta seg tiden å lese det. Og kvaliteten er skyhøy. Et eksempel er Brian Bollands ensidere om Mr. Mamoulian som er noe av det eneste tegneserieserie han har laget de siste 15 årene. Og det er historier av Moore, Gaiman og Paul Pope (igjen !).
Drawn & Quarterly er et lite canadisk forlag, som holder en veldig høy standard på sine utgivelser (Adrian Tomine, Guy DeLisle og Jason Lutes). Fra rundt 1991 og til ca. 1996 ga de hvert kvartal ut antologien Drawn & Quarterly. Her fikk de forskjellige tegneserieskaperne tilknyttet forlaget en mulighet til å vise seg frem regelmessig og antologien høstet bare lovord. Hvorfor de la den ned kan synes som et mysterium. I 1986 grunnla Mike Richardson Dark Horse Comics og den første tittelen de utga var antologien Dark Horse Presents. Blant høydepunktene her var den først Sin City historien Frank Miller laget. Her fikk en også lese den første lengre fortellingen med Mike Mignola`s Hellboy (The Wolves of St. August). Fra og med nr. 92 satset en på mindre kjente tegneserieskapere og en fikk les serier av Troy Nixey (Trout), Terry Laban (Cud) og Paul Pope (The One-Trick Rip-Off).
Siden jeg har det med å komme rett til poenget, vel her er det : Negative Burn var en antologi
utgitt på , det nå nedlagte, forlaget Caliber Press. Det kom 50 hefter før det gikk inn. Det har siden blitt relansert i 1996 av Image Comics og utgis nå av Desperado. Stort sett alle som var noe i den amerikanske tegneserieindustrien ble bidragsytere her. Og det var ikke bare de store navnene, men en hel rekke nye og ukjente navn. Som for eksempel Phil Hester, Zander Cannon og Andrew Robinson. Skal ikke ramse opp flere, men bare anbefale boken The Best of Negative Burn 1993-98. Her er det så mye bra at en bør bare ta seg tiden å lese det. Og kvaliteten er skyhøy. Et eksempel er Brian Bollands ensidere om Mr. Mamoulian som er noe av det eneste tegneserieserie han har laget de siste 15 årene. Og det er historier av Moore, Gaiman og Paul Pope (igjen !).Og mange, mange flere !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar