Hvis en går gjennom denne bloggen vil en kunne trekke den konklusjonen at jeg ikke er et veldig humoristisk anlagt menneske. Så er selvfølgelig ikke tilfelle. Jeg synes selv at jeg kan være hysterisk morsom til tider, det er bare det at det er ingen andre er tilstede ved disse anledningene.
Når det kommer til bloggen er det ytterst få innlegg som tar for seg humoristiske serier. En av grunnene til det er at jeg leser færre serier av denne typen. 10-15 år siden og jeg kjøpte fast Tommy og Tigern, Larssons gale verden, Pondus og Ernie hver måned. Nå kjøper jeg ingen norske månedlige utgivelser(er det for øvrig noe annet enn Donald Duck & co, Pondus, Fantomet og Agent X-9 som ennå kommer ut ?).
En serie jeg faktisk leser er Zofies Verden av Grethe (Nestor) og Norunn (Blichhfeldt Schjerven). Jeg fikk den første samlingen, Uten en rød tråd, når den kom ut og nå har jeg nettopp lest ferdig bok nr. 2, Toern. Og jeg har i grunnen veldig sansen for denne serien med all sin absurditet, sine dumme menn og kvinner altfor selvstendige til at jeg hadde turt å bli kjent med dem. Denne formen for humor tiltaler meg veldig og det at en aldri vet om en kommer til å le av poenget, vemmes eller ikke å forstå det er en ekstra bonus.
Det at de kopier stripene fra andre serier blir i norsk sammenheng noe ganske uvanlig. En av seriene som har fått nytt liv i Zofies Verden er serbiske Bane Keracs Cat Claw, utgitt på norsk i Magnum på 80- og tidlig 90-tall. De har latt seg inspirere av popkunstneren Roy Lichtenstein(1923-97), som igjen bare kopierte romantikktegneserier fra 50-tallet og ble verdensberømt.
Joe Simon og Jack Kirby var noen han ”lånte” fra. Zofies Verden er kanskje den mest originale norske stripen en kan lese i aviser rundt forbi og som ikke slavisk følger denne formelen med tre ruter og så vitsen som de fleste andre er hemmet av. Det eneste negative jeg har å si om disse to samlingene med Zofies Verden er at stripene er morsommere enkeltvis enn når en leser dem fortløpende i en bok. Og allikevel er begge disse samlingene fullstappet med striper som får til og med meg til å le.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar