Forsøk på en introduksjon til senere innlegg om Mike Mignola

Hvordan kan en se for seg det at tilfeldigheter bestemmer så mye i ens tilværelse. I følge Mark Twain var det en tilfeldighet at et av de første atomer traff et annet og videre, via en lang kjede av lignende tilfeldigheter, endte opp med ”intelligent” liv. Som er en teori langt å foretrekke fremfor kristendommens lære om predestinasjon. Eller som han selv formulerte det. Evolution is a blind giant who rolls a snowball down a hill. The ball is made of flakes--circumstances. They contribute to the mass without knowing it. They adhere without intention, and without foreseeing what is to result. When they see the result they marvel at the monster ball and wonder how the contriving of it came to be originally thought out and planned. Whereas there was no such planning, there was only a law: the ball once started, all the circumstances that happened to lie in its path would help to build it, in spite of themselves.
"The Secret History of Eddypus"
De tilfeldighetene jeg skal nevne her er av stor betydning for meg og ingen andre. Det var tidlig i januar 1994 hvor jeg var innom en platebutikk som hadde opphørssalg. Der fant jeg en del tegneserier, som også var på tilbud. Det var den første samlingen av The Mask skrevet av John Arcudi og tegnet av Doug Mahnke. Videre hefte nr. 8 av Spawn. Dette var skrevet av Alan Moore og tegnet av Todd McFarlane. Og til sist en fem seks hefter av John Byrne`s Next Men. Noen uker senere dro jeg på besøk til Bergen og var innom Hva Berghulen Gjemte, eller om den allerede hadde skiftet navn, den største (og eneste?) tegneseriebutikken i Bergen på denne tiden. Her fikk jeg ordnet et abonnement på antologiserien Dark Horse Presents. Det som da viste seg å være tilfeldigheter var at blant Next Men bladene var også nr. 21. Her gjorde Mike Mignola`s Hellboy sin debut i en vanlig serieutgivelse, men bare over noen få sider. Det førte til at jeg også fikk kjøpt den første miniserien med Hellboy. Hellboy : Seed of Destruction som kom tidlig i 1994, var på 4 hefter og hvor John Byrne er kreditert som medforfatter. Den andre tilfeldigheten var at den tredje Hellboy historien, The Wolves of St August, dukket opp i DHP 88-91 samme år. Og takket være dette tilfeldige besøket hadde fått med meg begynnelsen på det som vist seg å være en beste amerikanske seriene de siste 16 årene.

Størrelse har
Ingen betydning
Og alt er
For stort