tirsdag 23. juli 2013

Hvor har tiden gjort av seg (annet enn når det er altfor mye av den) (2) ?

I disse dager ble problemstillingen med å skille mellom privatpersonen og kunstneren igjen aktuell. Varg Vikernes kom igjen i myndigheters og medias søkelys. Igjen ble vi fortalt hans politiske oppfatninger og ingen nevnte hvor tragisk det er når noen velger å bli så sinnsyke. Derimot er musikken han gir ut, under navnet Burzum, enestående og med kvaliteter en sjelden finner. Dermed må det være lov å like det kunstneriske uttrykket og forferdes over hvordan nødvendigheten for rasekrig / etnisk rensing blir forsøkt gitt en politisk forklaring.
Nå var det ikke dette innlegget skulle dreie seg om, men det er annen kunstner hvis personlighet jeg ikke føler å ha så mye til felles med. Utvilsomt kan en si at det han har utgitt er en enestående maktdemonstrasjon av kreativitet og monomani. Dave Sim er født i 1956 i byen Hamilton, som igjen ligger i staten Ontario og begge disse befinner seg for tiden i Canada. Han er av den typen kverulant som lett kunne tatt plassen til romeren Provocalorius Psychopathus i Asterix albumet Brann i rosenes leir (nr. 15).
Han har oppnådd å bli uvenner med alle, inklusive sin samarbeidspartner gjennom mange år og han er still going strong. For så å bli enda usakligere så er de bildene jeg har sett av ham med store ører, en nese som ligner et husdyrs og de oppblåste kinnenes alkoholikerroselignende rødmussede kjennetegn. Nå kjenner jeg ingenting til Sim`s forhold til alkohol og når han nå har skapt seg sin egen religion ut av islam, jødedommen og kristendommen så nyter han sannsynligvis ingenting av slikt. Så var det slutt på dette halvblekkte tullet.
Sim`s mesterverk er serien Cerebus hvor han tegnet (fra og med nr. 65 tegnet Gerhard bakgrunnene), skrev og selv utga 300 hefter i perioden desember 1976 til mars 2004. Det er en uslåelig rekord og den som har kommet nærmest er Stan Sakai med Usagi Yojimbos snart 200 hefter, men utgitt på tre forskjellige forlag. Nå har jeg lest hele serien med Cerebus og store deler av bok 1 har jeg lest ganske mange ganger siden jeg har Sword of Cerebus (i alt seks samlinger med fire hefter i hver, med kommentarer fra Sim og ekstramateriell). Jeg har faktisk lest hele serien om igjen helt opp til og med Women (163-174), men så kommer Reads og jeg orker ikke å lese det vrøvlet en gang til.
Det som er med Cerebus er at første halvdel er klart bedre og morsommere enn siste halvdel. I siste halvdel har en den nevnte Reads, Going Home og Form and Void var langdryge lesninger og Latter Days var tidvis virkelig deprimerende. Og så fikk Sim så forbaska mye mer han skulle sagt og alt var ikke av like stor interesse. Guy`s var derimot fornøyelig og hvor en har en stat ledet av et matriarkat som bestemmer at menn kun kan oppholde seg i vertshus. Der tror jeg at jeg kunne funnet meg til rette. Minds (siste fjerdedel av Mothers & Daughters) og Rick`s Story var også underholdende, men det vil bli lenge før jeg tar meg tid til å lese dem igjen. Og for en av dem kanskje aldri.

8 kommentarer:

mseriksen sa...

Holder på med 4. Gjennomlesning, men akkurat som deg sliter jeg med de senere historiene. Nå har jeg kjøpt meg Dave Sim: Conversations. En samling med intervjuer. Det er intressant å lese tankene hans og planen for bla Reads. Selv om mye av de ideene han har er skrudde (for å si det mildt) foluserer denne mer på oppbyggingen av serien. Hva han ville med alle de forskjellige "versjonene " av seg selv i serien spesiellt i Reads. Kan anbefales!

l.g. sa...

Vel, denne Conversations virker lik det Swords of Cerebus var. Hvor Sim kommenterte hvert enkelt hefte og ennå var en av oss vanlige dødelige. Han var lykkelig gift (med en kvinne, Deni Loubert), hadde ennå venner og og innrømmet det faktumet at han hadde et sammenbrudd (sammenbruddet kom bl.a. som en følge av den enorme arbeidsmengden han hadde pålagt seg selv). Det finnes ikke tvil om at Conversations skulle vært interessant å lese, men så var det Sim`s evne til å fatte seg i korthet.

kjartanhottie sa...

hei hei, kom nettopp over bloggen din på søken etter franske kult-tegneserier, og liker den veldig godt så langt! jeg har ikke hatt så stort hell så langt, så jeg forsøker heller å spørre her: hva er dine favoritter av franske tegneserier, og spesielt av mindre kjente franske tegneserier? jeg leste nylig Ariane/Plume aux vents, som er noe av det beste jeg har lest så langt, og venter på at 7 Vies de l'épervier skal komme i posten. jeg har for lengst forstått at det finnes en myriade av gode tegneserier som ikke er oversatt fra fransk, eller iallefall umulig å få tak i på dansk, norsk eller engelsk, men det er vanskelig å lete.

har du forresten lest Simon fra floden? kanskje du har et innlegg om det et sted, men jeg har ikke kommet så langt enda.

kjartanhottie sa...

nå som jeg bladde meg ned til 25. oktober 2011, fant jeg et innlegg hvor du nevner Simon fra floden :)

l.g. sa...

Først og fremst beklager jeg at det har tatt så lang tid å svare, men jeg har hatt ferie. Problemet med spørsmålet ditt er at jeg leser ikke fransk, dermed kan jeg ikke gi deg noen tips m.h.t. obskure serier "bare" utgitt på fransk. De to seriene du nevner har jeg faktisk på dansk. Forfatteren Patrick Cothias har også samarbeidet med Philippe Adamov (du kan også søke på belgiske tegneserieskapere i bloggen). Serien Les Eaux de Mortelune eller Waters of the dead moon er et eksempel.De tre albumene i serien Dayak (bare Adamov) et annet. Brødrene Alex og Daniel Varenne ga på 80-tallet ut den glimrende serien Ardeur. Anbefales! Alex har siden tegnet nokså uinteressante vovede serier. Christin og Mezieres Linda og Valentin og alt av Comes og Cosey er selvsagt.Og hvis du liker Auclair må du sjekke ut Michel Crespin!! Det eneste aberet med disse anbefalingene er at de er ikke akkurat gitt ut i dette årtusenende, men sånn er det nå bare.

kjartanhottie sa...

jeg leser ikke så godt fransk jeg heller, men nå fikk jeg L'Epervier i posten og har nettopp brukt halv-annen time på å streve meg gjennom del en. jeg har ikke klart å oppdrive dem på dansk. i det minste er det god trening. men, jeg tenkte for det meste på ting utgitt på norsk og dansk, da jeg vet at mye bra er utgitt på dansk.

morsomt at du skulle nevne akkurat Comés, Cosey, Crespin, og Linda & Valentin. den siste uken har jeg påbegynt den samlede utgaven av Linda & Valentin på dansk, som jeg fant på biblioteket her (Bergen), og jeg har nylig lest en del album av de tre andre - Den Stumme, Hjertetreet, og Røyskatten av Comés, Reisen Til Italien og Zelie av Cosey, og En Sang Om Den Gang, Som En Liten Sort Ravn, og Vintermåne av Crespin. har likt alt godt, spesielt Comés, men også alt det andre. ser svært godt sammenligningen mellom Crespin og Simon Fra Floden, særlig En Sang Om Den Gang virker veldig direkte inspirert av Simon. har lyst til å lese Jonathan av Cosey, men den er heller ikke å oppdrive. jeg er priviligert med et godt bibliotek og tegneseriesamlingen til min mor, men de inneholder på langt nær alt.

setter stor pris på de andre anbefalingene. det ser ikke ut som noe av det er lett å oppdrive, men jeg skal definitivt være på utkikk. på et punkt må jeg vel bare sette meg ned og lære meg fransk på ordentlig, om jeg skal kunne lese alt jeg har lyst til.

Jo sa...

Hei

Det utgis fremdeles en del fransk/belgiske serier i Danmark selv om det ikke kommer ut like mye som tidligere og opplagene er mindre.

Du kan sjekke ut nettsidene til disse tegneseriebutikkene i København:
http://pegasus.dk/
http://www.komikken.dk/
http://www.faraos.dk/
Jeg har bare handlet i de fysiske butikkene, og har ikke forsøkt å handle fra noen av disse på nettet.

Pegasus har noe nær en komplett oversikt over det som er gitt ut i Danmark (de gir også ut den danske tegneserieindexen). Prisene på aktuelle album vil også kunne si noe om hva som er sjeldent og hva som er lettere å få tak i.
Vær oppmerksom på at dette, etter mitt inntrykk, er de tre dyreste bruktbutikkene i København, og at Pegasus nok er den aller dyreste (men også har det største utvalget).

Blant danske samlere er det, som i Norge, blitt mer fokus på kvalitet de seneste årene. Hvis du ikke er så opptatt av at bladene skal være pene er det penger å spare.

Som Lars har jeg vokst opp med album-boomen på 80-tallet og har nok sterkest forhold til de, etter hvert ganske gamle, serieskaperne som allerede holdt på den gang. Av nyere serieskapere i det franske markedet som jeg har sans for kan jeg f.eks. nevne Lewis Trondheim, Gradimir Smudja, Manu Larcenet og Marc-Antoine Mathieu. Noen av disse er vel primært utgitt på fransk, men noe er også oversatt, bl.a. til engelsk.

kjartanhottie sa...

takk for informasjonen! skal sjekke dette ut.

jeg er ikke en stor fan av Larcenet, men elsker tegningene hans, og synes de passer perfekt i Dungeon: Parade. Trondheim, derimot, er en av mine desiderte favoritter, og en av hovedgrunnene til at jeg ble så enormt interessert i franske tegneserier i utgangspunktet, for noen år siden.

nå har jeg nettopp vært i Oslo og på Tronsmo og plukket opp en ganske bra tegneserie av Jarbinet, kalt Katarenes Aske. jeg hadde dessverre ikke nok penger til å kunne gå amok.