Første tegneserie ut i denne heller deprimerende serien er Paul Chadwick`s Concrete: Collected Short Stories 1986-89. Ikke utlånt siden juli 2006 av en eller annen grunn. Før det var den utlånt rundt 20 ganger og det var kanskje de menneskene i Stavanger som var interessert i å lese den. Dette er en fenomenal serie. Lavmælt, underfundig filosofisk, vittig, med litt politisk brodd og med en hovedperson de fleste andre serieskapere aldri klarte å drømme om. Denne Ron Lithgow som blir bortført av aliens og hvis hjerne blir plassert i en kropp satt sammen av 600 kg stein. Og hva jeg har skrevet tidligere finner en her.
Han har ingen smakssanser, kan ikke lukte og stein er ikke velegnet til å formidle for eksempel kjærtegn. Concrete er hodestups forelsket i forskeren Dr. Maureen Vonnegut, som har fått i oppgave av myndighetene å forske på ham og hans noe merkelige fysiologi og det vil jo selvfølgelig ende lykkelig. Hans nærmeste venn og assistent er Larry Munro. Den første historien og Concrete har vært på Johnny Carson. Han er i ferd med å bli berømt og får en forespørsel om å være gjest i et selskap mot å få betalt 1500 dollar. Han takker ja, men selskapet er noe helt annet enn forespeilet. Slutten på historien er bare kostelig.
Vi følger Concrete når han søker inspirasjonen i ørkenen, mens han sitter på havbunnen og funderer på litt mer trivielle problemstillinger og hvor han forbereder seg på de bragdene som skal gjøre ham ennå mer berømt. Og hele tiden klarer Chadwick fremstiller denne mannen, fengslet i en knaus, på en fullstendig overbevisende måte. Ja, som Chadwick muligens hadde opplevd noe lignende selv? Og tegningene er bare suverene som en kan se av eksemplene. Det var vemodig å fjerne denne serien fra hylla, men den har fått et nytt og forhåpentligvis godt hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar