DCCC

Jeg snubler meg videre med dette jeg først trodde skulle bli en database for tegneserier, men som i stedet har blitt en rørete sammenstimling hvor meg og mitt kommer altfor mye i fokus. Og jeg kan ikke si annet enn at det passer meg fortreffelig. Bare for å gjøre en parafrase av en tekstlinje og hvor sangen først ble gjort kjent av Lesley Gore tilbake i 1963: It`s my party and I write it if I want to. Så var det hvilken serie en skal skrive om for å feire dette lissom jubileet / milepælen. La meg trø blekket så lenge at jeg klarer å klarne tankene blåere enn hva Lars Hertevig malte (inkelektuelt må vite). Og med det har jeg kommet frem til morgenens/formiddagens/ettermiddagens eller aftenens clou.

Jeg har blitt eldre og ergo ser jeg behovet for å bli mer politisk korrekt, men innimellom får jeg tilbakefall. En av de som er behjelpelig med det er italieneren Milo Manara. Han er en eldre gris enn det jeg blir ved å lese seriene hans. Og han tegner verdens vakreste kvinner. Jeg fikk nesten lyst til å lese X-Men igjen når jeg fikk vite at han hadde tegnet X-Women (skrevet av Chris Claremont). Nå var det en annen serie jeg hadde tenkt å skrive noe om her.

Manara samarbeidet med mesteren Hugo Pratt på to prosjekter. Det siste og minst vellykkede var El Gaucho(i denne sammenhengen vil det si nesten perfekt). Derimot var deres første prosjekt Indian Summer, eller som originalen heter Tutto ricominciò con un’estate Indiana (direkte oversatt blir det noe som: det hele startet med en Indian Summer) kanskje et av de beste eksempler på hvor geniale europeiske serier kan være. På norsk kom denne historien ut i to album på Cappelen tilbake i 1986, men den engelske utgaven kan ennå skaffes eller som en del av Dark Horse Comics Manara Library volume one.

Handlingen er lagt til USA`s østkyst en gang på 1600-tallet og europeiske nybyggere har reist landsbyen New Canaan. Forholdet til de innfødte har normalisert seg på et vis. Det vil endre seg radikalt. To eldre gutter, den ene en hvit «indianer» med tilnavnet Dutchman og den andre en av høvdingenes sønner får det for seg at å voldta en ung hvit kvinne er oppførsel verdig fremtidige krigere. Åstedet er en strand og de brave tar seg en dukkert i havet etterpå og det blir det sist de gjør før begge ender opp med en dødelig kule i kroppen. Skytteren er Abner Lewis, sønn av den utstøtte og brennemerkede Abigail Lewis og han bringer den unge kvinnen hjem til familiens hytte. Hvor også hans søster og to brødre bor. Den forulempede kvinnen er for øvrig niese av pastor Black som styrer New Canaan med den fanatiske puritanerens selvfølgelighet.

Dette er begynnelsen på en så kompleks historie at det får bli opp til hver enkelt å finne ut av resten. Det eneste jeg kan si er at en gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å la være. Noen av temaene Pratt valgte å ta opp er fordommene hos nybyggerne og indianerne, religion, maktmisbruk, seksuelle overgrep, incest og at å finne løsninger ved hjelp av vold alltid krever uskyldige ofre. Med slike tematiske valg kunne en tro at dette var mer en avhandling enn en tegneserie, men når en har et samarbeid som inkluderer to genier blir resultatet deretter. Jeg nevnte tidligere at Manara har mestret det å tegne kvinnen, men nå er det sånn at han gjort det med det aller meste.