fredag 10. mai 2019

Bare for å ha nevnt det (igjen...)




Hvis en ikke visste bedre ville en si at dette innlegget var fullstendig uinteressant. At tegneserier er noe av det minst viktige i disse digitale tidene. Hvor antall likes avgjør en persons sosiale status. Så feil kan en altså ta! Jeg har samlet på tegneserier og vært opptatt av dem i så mange år at jeg snart ikke kan telle så langt. I løpet av disse har det vært mange favoritter. En av de aller største er sveitsiske Cosey (Bernard Cosendai, født:14.06. 1950). Som serieskaper har han ennå til gode å skuffe meg. Hvis utgivelser er preget av en ektefølt humanisme som er eksepsjonell. Hvor en ikke leser hans serier fordi de er fylt med action, men på grunn av skildringene av menneskene og livene vi kunne levd er uovertrufne. Så har du lest deg frem hit så bør du gi deg selv muligheten til å få en kort innføring inn i denne geniale serieskaperes utgivelser fra de siste 44 årene. 

tirsdag 30. april 2019

The House of Ideas på film (2)


Etter å ha sagt noe om nesten halvparten av disse filmene er det vel på tide å ta for seg de resterende. Bare for å ha nevnt det: Alle norske Marvel tegneserieutgivelser har gått inn på grunn av for dårlige salgstall og ingen av disse filmene har sørget for at nye har kommet på markedet og blitt værende der. Unntakene blir forskjellige enkeltutgivelser.

mandag 29. april 2019

The House of Ideas på film (1)


Det var en gang hvor Marvel og deres forsøk på få gjort spillefilmer av deres diverse karakterer var hysterisk morsomt. David Hasselhoff som Nick Fury, Captain America med en totalt ukjent i hovedrollen, kalkunen Howard the Duck og Fantastic Four som ennå ikke har vært vist på kino eller offisielt har vært utgitt på VHS eller DVD. Sett i lys av hvor dårlig vant vi var med denne typen filmer den gang da, så var Dolph Lundgren som The Punisher tålig bra. Sett på VHS og med Movie Box. 90-tallet var en turbulent tid for forlaget hvor det skiftet eiere flere ganger og var en stund truet med konkurs. Derfor solgte de unna rettigheter til hvem som helst av filmselskapene som var villige til å betale og noe samarbeid mellom disse selskapene kom ikke på tale. Ergo fikk en en rekke filmer uten noen cross over fra den ene serien til den andre. Det har bare skjedd med de 22 filmene som utgjør The Marvel Universe og hvor Avengers: End Game er den siste. Nå er det slik at Disney eier Marvel og lisensene er i ferd med å gå ut og igjen samles hos Marvel. Og da er det bare å vente på ennå en tsunami av slike filmer.

onsdag 24. april 2019

Lynvingen, Batman og meg (5)


Jeph Loeb og Tim Sale var begge involvert i tv-serien Heroes. Loeb har også vært produsent for flere av Netflix sine Marvel serier. Tegneren Sale hadde sin debut med Thieves` World basert på et konsept skapt av Robert Lynn Asprin tilbake i 1978. Sammen har Loeb og Sale stått bak en rekke serier. Hos Marvel har de Daredevil: Yellow (på norsk i 2006), Hulk: Gray (på norsk i 2008), Captain America: White, Spider-man: Blue (på norsk i 2003) og Wolverine & Gambit: Victims. Hos DC har de skapt Superman: For all seasons/Årets mann (utgitt på norsk i 2006), Challengers of the unknown must die, Catwoman: When in Rome og flere Batman-prosjekter jeg skal nevne her.

mandag 1. april 2019

Lynvingen, Batman og meg (4)


Karakteren Batman har gjennomgått mange faser., men med The Return of the Dark Knight blir det den endelige versjonen. En Batman som er mørkere enn noensinne. Det Frank Miller og Klaus Janson presenterer er en pensjonert Bruce Wayne. En psykotisk eldre mann med et enormt dødsønske. Som er villig til å gjøre hva som helst for å fylle dette tomrommet etterlatt av hans alter egos fravær. Hvor han til slutt gir etter og igjen ikler seg drakten og påtar seg ansvaret med å være The Caped Crusader.

torsdag 28. mars 2019

Lynvingen, Batman og meg (3)


Dette blir kanskje ikke den mest spennende oppsummering av Lynvingen og Batman utgivelser på norsk. Det er likevel en gjennomgang og senere skal jeg heller dvele litt ved de utgivelsene som er mine personlige  høydepunkt i fortellingen om Bruce Wayne som hver kveld ser nødvendigheten av å hevne mordet på sine foreldre da han var seks år.

tirsdag 26. mars 2019

Lynvingen, Batman og meg (2)


Det var tre historier med The Joker som var med på å prege Batman på 80-tallet. Disse var: Jim Starlin/Jim Aparo, Mike DeCarlo: A death in the family (utgitt på norsk i Batman nr. 8, 1990), Grant Morrison/Dave McKean: Arkham Asylum og Alan Moore/Brian Bolland: The Killing Joke (utgitt på norsk i Inferno nr. 10, 1999). Det var selvfølgelig en historie til, men den kommer jeg tilbake til i et annet innlegg.

fredag 22. mars 2019

Lynvingen, Batman og meg (1)


Bob Kane, og Bill Finger skapte Batman og han hadde sin debut i Detective comics nr. 27, 1939. Som tegneserie på norsk hadde han sin debut i hefteformat i 1953 og samtidig kom Stålmannen ut. Det ble et kortvarig besøk i norske bladhyller siden serien gikk inn i 1954 etter bare 14 hefter. Så spoler en frem til 1966 og fra da av kom utgivelsene nesten kontinuerlig frem til 1991. For min del leste jeg mitt første Lynvingen blad en gang i 1975 og det var noe som sa klikk. Hvorfor jeg ble så fascinert av denne karakteren vet jeg ikke helt, men denne superhelten uten superkrefter har jeg fulgt helt frem til i dag. Dette blir da også en rekke innlegg hvor jeg vil forsøke å nevne noen av de høydepunktene jeg har fått med i løpet av denne tiden.

torsdag 24. januar 2019