The House of Ideas på film (2)

Etter å ha sagt noe om nesten halvparten av disse filmene er det vel på tide å ta for seg de resterende. Bare for å ha nevnt det: Alle norske Marvel tegneserieutgivelser har gått inn på grunn av for dårlige salgstall og ingen av disse filmene har sørget for at nye har kommet på markedet og blitt værende der. Unntakene blir forskjellige enkeltutgivelser.

Filmen Ant-Man snur opp ned på hele karakterens forhistorie. Istedenfor at Henry Pym er både vitenskapsmann og Ant-Man (han ble senere Yellowjacket) får en Paul Rudd som halvkriminell og en meget eldre Michael Douglas som vitenskapsmannen og den som har kommet opp med ideen. Jeg vet jeg har sett denne første filmen, men kan ikke for mitt bare liv huske hva historien går ut på. Det må vel si om hvilket inntrykk den gjorde. I Ant-Man and the Wasp har Evangeline Lilly rollen som Douglas`datter og den samme fascinasjonen med å gjøre ting mindre, særlig seg selv. I tegneserien var Pym og The Wasp gift, i den alternative serien The Ultimates mishandlet han henne og her er Lilly og Rudd nesten-kjærester. Det at Michelle Pfeiffer dukker er en god ting og så skjer dette med Thanos.

The First Family of Comics er noe en kan kalle The Fantastic Four. Skapt av Jack Kirby og den nylig avdøde og først utgitt i 1962. Som nevnt tidligere kom det en filmatisering av denne serien allerede i 1994, men den kan kun sees på piratkopier. Så i 2005 kom The Fantastic Four. Her får vi en alternativ gjenfortelling av hvorfor gruppens fiendskap med Doctor Doom oppstod. I oppfølgeren blir vi introdusert for reserve-Jesus fra stjernene, Norrin Radd aka The Silver Surfer. Den største feilen med disse to er castingen: Ioan Gruffud (Hornblower), Chris Evans (Captain America, Snowpiercer, The Losers), Michael Chiklis (The Shield, The Commish), Julian McMahon (Nip/Tuck) og Jessica Alba som er så vakker at en helt glemmer at hun ikke er en dum blondine. Og spesialeffektene er ikke veldig imponerende. Allikevel ble vel disse to en betinget suksess, men en ny oppstart kom allikevel i 2015 og her hadde et av medlemmene skiftet etnisitet og det var snakk om kraftkilder fra andre dimensjoner. Selv synes jeg dette var en mye bedre film, men her er alle andre uenige.

Den allerede nevnte Chris Evans gikk fra Johnny Storm til rollen som Steve Rogers/Captain America. The First Avenger kom i 2011 og tar for seg hvordan Rogers ble til Captain America, det siste av kampene i Europa under Andre Verdenskrig og hvordan han endte opp som verdens mektigste isbit. Så kom Winter Soldier og hvor filmens manus låner en hel rekke ideer fra Ed Brubaker`s serie med samme navn. Den tredje filmen er Civil War og her har splittelsen innen superheltmiljøet blitt total og helt står mot helt. En pussig ting er at altfor mange amerikanske elever får spørsmålet om hvem som vant The Civil War og svarer Captain America. Jeg har i grunnen fint lite negativt å si om disse tre filmene.

Tegneserien Spider-Man, eller Edderkoppen som han egentlig heter, var lenge en av favorittene. Med tegnere som Steve Ditko, Gil Kane, John Romita, Ross Andru og frem til Todd McFarlane og Erik Larsen. Så mistet jeg litt interessen. Sam Raimi regisserte i 2002 den første av tre Spider-man filmer. Som Peter Parker var det Tobey Maguire som hadde fått rollen. I 2014 kom den første av to Amazing Spider-Man filmer. Her var det Andrew Garfield som var Peter Parker. 2017 og Spider-Man: Homecoming og senere i år Spider-Man: Far from home og den som virkelig kler rollen som Peter Parker, Tom Holland. Alle disse filmene har det til felles, sett med mine øyne, og det er superskurkene fungerer bare ikke. Willem Dafoe som Green Goblin, Alfred Molina som Doc Octupus, Topher Grace som Venom, Rhys Ifans som dr Curt Connor, Jamie Foxx som Electro og Michael Keaton er ikke imponerende som The Vulture. Det er mye bra i disse filmen, mange flinke skuespillere men når det kommer til det supre og ekstraordinære så svikter det totalt. Skjønt med Tom Holland og Homecoming kom en mye nærmere med å lykkes enn i de tidligere filmene. Kan også ha noe med at Marisa Tomei spiller tante May.

Historien om The Uncanny X-Men og deres enorme popularitet startet opp med forfatteren Chris Claremont og tegnerne Dave Cockrum og John Byrne og deres historier fra midten av 70-tallet og utover. Det har til nå kommet seks X-Men filmer. Disse filmene inneholder både det som er positivt med denne sjangere (Halle Berry) og de negative aspektene nevnt tidligere. Den mest ambisiøse av dem er Days of Future Past. Hvor flere av gruppens medlemmer i fremtiden reiser tilbake i tid for rette opp feil som blir begått her og nå. Basert på en av de mest populære historiene til Claremont/Byrne. Med First Class møter vi en oppegående og ung Charles Xavier og med Apocalypse blir det rimelig uforståelig. Senere i år kommer Dark Phoenix og The New Mutants.

Claremont sammen med Frank Miller gjorde Wolverine til en tegneseriesuperstjerne med den fire hefters miniserien Wolverine fra 1982. De tre filmene basert på denne karakteren er faktisk ganske bra. Til tross for at Hugh Jackman har hovedrollen. Film nummer to er løselig basert på nevnte miniserie og med Logan får en se hvordan en mulig fremtid arter seg og Wolverine og professor Xavier`s rolle i denne.

På 90-tallet kom det et par-tre utgivelser med 100+ sider med The Avengers på norsk. Skrevet av Kurt Busiek og tegnet av George Perez. Disse og et filmspesial fra 2012 er det eneste på norsk med denne serien. De er også med i de senere Civil War utgivelsene. Det positive med de tre Avengers filmene som hittil er kommet på DVD er at ingen av gruppens medlemmer tar for stor plass. Hulk passer mye bedre i denne settingen enn i de to filmene hvor det er bare ham. Jeg tror jeg ville ha hatt et problem med å se en hel film med Scarlett Johansson som Black Widow. Historiene derimot er det samme over the top melodramatiske vrøvlet en kan forvente fra denne typer filmer.

To filmer jeg ikke kan få lovprist nok er Deadpool og Deadpool 2. Både som filmer generelt og spesielt som de to desidert beste filmene denne sjangeren har sett. Ryan Reynolds som Deadpool er intet mindre enn genialt. Det er også første og eneste gang at filmene er bedre enn tegneseriene de er basert på. Hvor en ikke trenger å være tenåring for virkelig sette pris på handling og humor. Dette er to filmer jeg til nå har sett minimum seks ganger hver og ennå ikke gått lei. Og det er plass til litt alvor også. En kan si at med det at disse to filmene fikk se dagens lys var grunn god nok til å lage alle disse andre jeg har nevnt! Og med den anbefalingen avslutter jeg min useriøse gjennomgang av Marvel Comics filmunivers.