Lynvingen, Batman og meg (3)

Dette blir kanskje ikke den mest spennende oppsummering av Lynvingen og Batman utgivelser på norsk. Det er likevel en gjennomgang og senere skal jeg heller dvele litt ved de utgivelsene som er mine personlige  høydepunkt i fortellingen om Bruce Wayne som hver kveld ser nødvendigheten av å hevne mordet på sine foreldre da han var seks år.

Jeg begynte å lese Lynvingen en gang i 1975. Da hadde det blitt gitt ut kontinuerlig siden 1966. Et år jeg har et visst forhold til. Før det kom det 14 hefter i 1953 og 1954. Året før dette hadde Serieforlaget, senere Se-forlaget, i Stavanger startet å utgi Superman under navnet Stålmannen. Denne tittelen gikk også inn i 1954 etter 25 utgivelser. Kom 1982 og Semic/Nordisk forlag bestemte seg for å samle sine tre titler Supermann. Superboy og Lynvingen i Superserien. Første kom det 26 utgaver og i 1983 og 1984 kom det 13. Dette var en tid hvor kvaliteten på Lynvingen-historiene var semre. Det hjalp ingenting at Ernie Colon og Don Newton var blant tegnerne. Så var det ikke før 1987 at en fikk en ny utgivelse med Lynvingen. Det var til gjengjeld Frank Miller og David Mazzucchelli`/s Batman: Year One. Året etter kom Lynvingen: Det andre året. Skrevet av Mike W Barr og en av tegnerne var Todd McFarlane. Utgitt i DC Presenter 3 og 5 1988. I 1989 kom DC Presenterer 2 og 3 ut med Lynvingen. Nummer to tegnet av den geniale Marshall Rodgers og nummer tre skrevet av de britiske forfatterne Alan Grant og John Wagner og tegnet av Norm Breyfogle

.

Sent i 1989 kom seriebladet Batman ut med to utgaver og dette gikk inn i 1991 etter kun 20 utgivelser. Hardkokt var en serie i svarthvitt og trykket på så dårlig papir at en kunne mistenke at det opprinnelig var ment til annet bruk. I løpet av 1992 og 1993 kom det alt i alt 7 hefter i denne serie. En var av Dmitri og fortalte om behandlingen av tyske krigsfanger i Sovjetunionen etter Andre verdenskrig. Å si at fremstillingen av Sovjeterne var rasisisk er kanskje en overdrivelse, men det var farlig nær. Fem av de andre bestod av historier tatt fra Batman: Legends of the Dark Knight og det siste var Batman versus Predator skrevet av Dave Gibbons og tegnet av brødrene Adam og Andy Kubert.

Spol frem til 1994 og noe gledelig skjer igjen. Da kommer Batman Adventures ut på norsk. Basert på tegnefilmserien til blant andre Paul Dini og Bruce Timm. Noen av de beste Batman-historiene noensinne og som back up serie fikk en tegneserieversjonen av tegnefilmen The Mask of the Phantasm. Selvfølgelig var dette for godt til å vare og denne utgivelsen gikk inn i 1995 etter 12 hefter. Den foreløpig siste utgivelsen med Batman, Batman Kids og Aktivitetshefte tas ikke med i denne sammenhengen, i Norge ble Batman & Sønn i 2008. For å helt skjønne hvor sønnen Damian kommer fra må man tilbake til 1987 og Mike W Barr og Jerry Bingham`s Batman: Son of the demon. Den avsluttes med at Talia, Ra`s al Ghuls datter, får en sønn etter å ha hatt et forhold til Bruce Wayne/Batman. Denne blir så bortadoptert og litt over tyve år senere plukker forfatteren Grant Morrison frem denne historietråden og Batman har en ny Robin som ikke er foreldreløs. Og med denne var det slutt på Batman på norsk. Det som ikke er nevnt her er Frank Miller`s The Return of the Dark Knight og The Dark Knight Strikes Back. Disse kom også på norsk, men vil bli nevnt i et annet innlegg.