fredag 9. oktober 2009

Resirkulering og en avgjørelse


Hva er verdens beste tegneserie ? Jeg vet da søren, jeg ! Det skulle vært enkelt å si at den og den serien er milevis bedre enn alle andre. Det er det også veldig ofte, men problemet er at hvilken det er endrer seg like ofte som jeg skifter lynne. Hvilket skjer ganske ofte. Det er jo mer enn et par håndfuller å velge mellom når det kommer til disse seriene. Allikevel er det eneste i denne sammenhengen jeg kan gi et nesten definitivt svar på er hva jeg anser som verdens beste tegneserieskaper ( person som både skriver og tegner egne serier). Han jeg har kommet frem til har jeg nevnt flere ganger tidligere i bloggen og ser ingen grunn til ikke å nevne ham igjen.

Det er dessverre sjeldnere og sjeldnere og sjeldnere at jeg leser serier om igjen og blir like fascinert og bergtatt som ved første gangs lesning. Igjen er det selvfølgelig også en god del eksempler på det òg, men jeg har bare funnet en serieskaper hvis hele produksjon, den av den som jeg har lest vel og merke, som gjør det. I løpet av et av de nylige ferieavbrekkene mine fant jeg ut at det var på tide å lese fire album av denne serieskaperen om igjen. Kan ikke si for hvilken gang. Og som første gangen ble jeg sjarmert, rørt, imponert og glad over å ha muligheten til å lese noe så enestående.

Tegneseriekunstneren det er snakk om er : Bernard Cosendai eller bedre kjent som Cosey. Grunnen til at jeg velger meg ham er ikke fordi han er den beste tegneren eller forfatteren, men fordi han kombinerer og behersker begge deler på sin helt særegne og personlige måte. Og som nevnt i tidligere gjør hans medmenneskelighet meg og til et litt bedre menneske for en kort stund. Denne snart 60 år gamle (14.06. 1950) sveitseren har ennå til gode å skuffe meg. Det mest omfattende og nesten offisielle nettstedet er :
http://cosey.rogerklaassen.com/

Lånt fra danske Comicwiki!
(
http://www.comicwiki.dk/wiki/Forside) er dette en oversikt over hvilke album som er oversatt til dansk. De eneste på norsk er Jakten på Peter Pan og det første Jonathan albumet.






6 kommentarer:

Jo sa...

Listen fra comicwiki er nesten bare rot. Tre dobbeltalbum som ikke inngår i Jonathan-serien er oppført som nr. 5-7. På sporet av Peter Pan er også oppført som nr. 16 (og da som dobbeltalbum). Jonathan-albumene står i stor grad i feil rekkefølge, og de nyeste er ikke med i det hele tatt (serien ble gjenopptatt etter en pause på drøyt 10 år).
På dansk er det i tillegg utgitt fire enkeltalbum: Zélie (som bærer noe preg av å være et bestillingsopdrag), Saigon-Hanoi (som nok er det beste av disse fire) samt to som foregår i USA: Orchidea og Glædelig jul, May.
Dobbeltalbumene holder en høyere kvalitet (Himmelbuddhaen har jeg riktignok ikke lest ennå). Jeg har også et album med kortere historier (Une Maison de Frank L. Wright, ikke utgitt på dansk), og det understreker inntrykket av at Cosey gjør seg best i litt lengre historier. Det litt dvelende tempoet trenger plass. Coseys særegene sidekomposisjoner er blant de aller beste man finner i serieverdenen.
Den serieskaperen som nok minner meg mest om Cosey er Derib. Pussig nok (jeg antar at det er tilfeldig) er begge to blant de relativt få kjente serieskaperne som kommer fra Sveits.
Selv om jeg setter stor pris på Cosey havner han nok ikke helt øverst på min liste over beste serieskaper. Jeg setter nok f.eks. Will Eisner, Carl Barks, Hugo Pratt og Jacques Tardi høyere (ikke spesielt gjennomtenkt, bare noen navn jeg kom på i farten). Av disse er riktignok bare Tardi fremdeles i live, men jeg har ikke inntrykk av at det var noe kriterium.
PS: Den første Jonathan-historien gikk også på norsk som føljetong i Tempo, men også der ble det med det ene albumet.

l.g. sa...

Comicwiki er a work progress, without that much progress.Den er ikke alltid like uetterettelig og kan innimellom være ganske hendig.
Jeg er enig at det er serieskapere som langt overgår Cosey, men jeg finner ingen andre som som har så høy kvalitet på alt det de har laget som det Cosey har. Pratt er genial, men Alkymiens Rose og Tango er ikke album som bekrefter det. Will Eisner var og genial, men jeg har en del av de amerikanske hefteutgivelsene av The Spirit med bakgrunnsinformasjon fra bl.a. Cat Yronwoode og det er helt klart det var ikke et enmannsprosjekt. Barks derimot er en helt klar utfordrer, men innimellom kan han vel bli litt i overkant kynisk og deterministisk ? Av Derib har jeg lest en del album av Buddy Longway, Atilla, Han som ble født to ganger og Yakari. Det jeg ikke har lest av Derib er de mer realistiske nyere seriene. Det å lese Himmelbuddhaen var å sammenligne med den følelsen en får når en møter igjen en lenge savnet venn.

Jo sa...

Høyeste lavnivå er en kjent måte å vurdere kvalitet på. De fleste har jo varierende kvalitet på det de produserer, om ikke annet så i starten av karrieren. Med et slikt kriterium er vil sikkert Cosey stige på lista, men han vil nok ikke toppe hos meg uansett. En del av enkeltalbumene (Zélie, Orchidea og Glædelig jul, May) og de korte historiene kommer etter min mening til kort (pun intended). Jeg har heller ikke lest noe av det Cosey produserte før Jonathan. Det vil alltid være et problem hvis man skal vurdere laveste nivå, det er få serieskapere man har lest absolutt alt av, og det man ikke har fått med seg kan fort være det dårligste (det er gjerne en grunn til at ting ikke er gjenutgitt eller oversatt).
Spirit var nok i begrenset grad et enmanns-foretagende ja, men de senere verkene (f.o.m. "En kontrakt med Gud") var vel laget uten assistenter, men også her var vel kvaliteten varierende. Få japanere være aktuelle ut fra disse kriteriene, kjente mangaskapere har som regel en haug med assistenter.
Derib når uansett ikke opp i denne konkurransen, han er rett og slett ikke god nok. Men han minner meg om Cosey i layout, fargebruk og til en viss grad tegnestil. De deler også en kjærlighet til / respekt for natur og folk som lever i pakt med den.

l.g. sa...

Når det gjelder Cosey så falt valget på han av flere grunner, men poenget mitt var egentlig å velge ut en spesiell serieskaper i det mangfoldet av briljante serieskapere en har fått gleden å lese serier av. Som sagt tidligere vil jeg aldri kunne velge en enkelt serie som verdenshistoriens beste, da var det lettere å velge en serieskaper.
Forøvrig synes jeg Glædelig Jul, May holder mer enn mål og Orchidea er en av mine virkelige favoritter. Det er vel fordi jeg har vokst meg mer sentimental med årene. Jeg har heller ikke lest Zelie og kan nok se at det er en type historie Cosey ville ha problemer med å formidle. Et foreldreløst barn i et krigsherjet Kongo synes jeg å huske at den historien dreier seg om.

Jo sa...

Zélie er helt klart det dårligste av de tre, og var så vidt jeg husker gjort på oppdrag fra en hjelpeorganisasjon. Kanskje er jeg en kynisk jævel, men jeg husker de to historiene fra USA bare som OK, men jeg burde muligens lese dem om igjen.
Spørsmål om hva jeg mener er verdens beste serie er vanlig når folk får høre at tegneserier er den store hobbyen. De siste årene har jeg som regel nevnt Corto Maltese, men gjort det klart at det egentlig er umulig å velge, da det varierer veldig med sinnsstemning o.l.. Corto vil nok ligge på topp 10-lista uansett humør, men ikke nødvendigvis øverst.

l.g. sa...

et er langt fra min mening å antyde at du på noen måte er mer kynisk enn meg. og det er igjen noe med Cosey at han bruker det sentimentale bevisst, kan det synes som, uten å skli helt ut.
Så var det der med med verdens beste av noe, så lenge det ikke er noe verdensmesterskap i tegneserier må det jo kunne sies å være en luksus å ha så mye bra og velge blant. Hvilken ihuga Brann supporter ville ha hatt en ti på topp liste over andre norske fotballag han kunne liker og allikevel kunne velge bytte dem ut med andre ? Teit eksempel, men det å ha så mange favoritter er spesielt. Derfor bør en kanskje være mer opptatt av å skille klinten fra hveten enn å fokusere for mye på hva som egentlig er best ?