11. Mimring

Jeg ble fortalt forleden at det var lite humorserier i denne bloggen. Vel, det skyldes ikke bare at jeg er blottet for humoristisk sans, men også at det så er det slik at det er veldig få tegneserier jeg synes er morsomme.
De bladene av denne typen som selger best i Norge er Pondus, Nemi, Lars Lauvik og det til han trønderen Mads Eriksen. Det er sikkert bare meg, men det å lese seg gjennom et slikt blad å være nødt til å le for hver tredje rute synes jeg kan bli litt av en prøvelse. I så fall skal stripene være bra morsomme ! Pondus var det de første årene før såpeoperaen tok mer over. Pondus er for øvrig genial, i og med at Øverli og jeg er nesten jevnaldrende, fordi han fikk alle til å le av noe som bare burde vært morsomt for oss nestengamle gubber. Eks. : Jokke og Kiss-fanatismen, siden det er de færreste under 35 som husker ”taperne” som gikk med jakkemerker med Kiss Army på.


Tommy og Tigern er stjerneeksemplet på at et seriehefte med striper kan fungere. Jeg kjøpte det i ti år og lo høyt, noe jeg vanligvis ikke gjør når jeg leser noe, uhyre regelmessig. Når de så begynte å trykke de samme stripene for fjerde eller femte gang ble det i grunnen nok. Skal en kunne kalle forlagenes behandling av denne stripen må det kunne sies å være ”flogging a dead horse”. Lise Nemi Myhre var et kjærkomment tilskudd m.h.t. norske tegneserieskapere og kvinneandelen når hun debuterte, men hun har, i mine øyne, glemt å være morsom for mange år siden. Hun skal berømmes for god smak når det kommer til tilleggsseriene i bladet. Karine Haaland har alltid vært morsom og så har hun den fineste streken/tegnestilen i Norge og vel så det. Aberet her er at jeg må vente til bøkene kommer ut for å få lest henne. Jeg aner ikke i hvilket blad hun nå publiseres. I gamle dager var det vel i Larssons Gale Verden ?


Nå er det vel ikke meningen å fremstå som så surmaget, selv om jeg har gjort et godt forsøk, men det er jo andre striper som er nesten like bra som Calvin and Hobbes. Det beste eksemplet er Berkeley http://www.berkeleybreathed.com/ Breathed`s samlede produksjon (Bloom (Opus) County, Outland) er en fantastisk og uortodoks serie som aldri slutter å underholde og overraske. Gary Trudeau`s Doonesbury har siden debuten 26.10. 1970, og allerede i 1975 vant den Pulitzer prisen, er kanskje den mest skarpskodde politiske satiren noensinne, uavhengig av medium, og blandet med innsiktsfulle vittigheter.

Knøttene av Schulz har jeg nevnt. Footrot Flats/ Bikkja av Murray Ball fra sauegjeterhundens perspektiv på New Zealand er en glimrende serie. Wizard of Id/Trollmannen fra Id av Brant Parker og Johnny Hart var lenge, fra starten i 1964, morsomme. Danske Carsten Graabæks Doonesbury light stripe Statsministeren har sine veldig gode øyeblikk. Og det er selvfølgelig mange flere. Allikevel vil jeg hevde at striper generelt gjør seg best i avisenes tegneseriesider.