tirsdag 27. oktober 2009

Det Ville Vesten og humanisten


Det er ikke alltid like enkelt å komme på noe som er forskjellig fra hva en skrev i forrige innlegg. Akkurat nå sliter jeg. Så slår det meg at lengre unna volden, kynismen og elendigheten i Batman er det nesten ikke mulig å komme enn når en leser sveitsiske Derib ( Claude de Ribaupierre 08.08. 1944 ) sine serier. Hos ham, som hos Cosey, er det fokus på naturen og de mer positive sidene ved den menneskelige opplevelsen som prioriteres. Gjennom store deler av tegneseriekarrieren har han og hatt en spesiell forkjærlighet for Sioux (Dakota ? ) indianerne, både historisk og nåtidig.

Derib begynte sin profesjonelle tegneseriekarriere hos Peyo Studios. Her fikk han utvikle talentet mens han tegnet smurfehistorier. I 1967 slo han seg sammen med Maurice Rosy og laget serien om den snakkende agenthunden Atilla. To av disse kom på norsk i Trumfserien, Atilla-Et Hundeliv og Atilla på slottet, i 1974. De er og blitt utgitt i Hjemmets tegneseriebokklubb. En annen serie av Derib på norsk er Veien mot Vest som kom som to album i 1980 og som senere ble gjenutgitt i Colt. Disse var skrevet av Michel Greg ( Red Kelly og Bernhard Prince m.m.). Den av Deribs serier det er blitt utgitt flest av på norsk er serien om indianergutten Yakari (det har til nå kommet 35 album i denne serien, men ikke mer enn en 8 til 10 på norsk fra 1978 av). Her er det Job (Andre Jobin) som har forfatteransvaret. De laget også serien om uglen Pythogoras sammen. Felles for disse seriene er at de er tegnet i den fransk/belgiske tegneserietradisjonen representert ved for eksempel Peyo og Albert Uderzo.

Av de mer realistiske seriene til Derib er de han laget på åttitallet og hvor temaene er de virkelighetsnære. Her tok han for seg samfunnsproblemer som AIDS (Jo kom i 1981 og var den første tegneserien som omhandlet dette emnet. Den har biblioteket, men bare på fransk. På norsk var vel en av de første (?) om dette Tapt Fremtid av Annie Goetzinger og Jon Sveinbjørn Jonsson fra 1992), prostitusjon og voldsproblematikk. La Grande Saga Indienne er en serie om de amerikanske indianerne historie.

Den Røde Vej er en westernserie fra våre dager. Han som ble Født To Gange er tre album hvor en følger en indiansk medisinmann fra vugge til grav. Denne var jeg heldig nok til å komme over brukt og det er et de bedre kjøpene jeg kan komme på. Konklusjonen en nå kan trekke er at Derib har en forholdsvis stor produksjon og jeg er ennå ikke begynt å skrive om det jeg synes er hans beste serie.

Derib startet denne serien i 1972 og fortsatte frem til 1987 hvor han tok en pause. For så å starte opp igjen i 2002. Her står han både for tegninger og manus. Det er til nå kommet 20 album i denne serien. Og serien heter : Buddy Longway. På norsk er det kommet fire album i denne serien, mens et femte gikk som serie i Tempo (Elgen). Dette er en serie en leser, ikke fordi en har behov for action og spenning, men fordi en unner seg en leseropplevelse utenom det vanlige. Seriens hovedperson er Buddy Longway som i 1830-årene reiser vest og prøver lykken som pelsjeger. Etter en del nesten fataliteter han så vidt unnslipper under læretiden mestrer han etter hvert dette yrket. Senere klarer han å befri squawen Chinook, hvis navn betyr sønnavind, fra fangenskap. Under en vinter hvor han nesten fryser i hjel fører sønnavinden han tilbake til Chinook. Og fra der følger en disse to og deres voksende familie gjennom de neste 19 albumene. En fantastisk blanding av det helt vanlige, ispedd noen dramatiske vendinger underveis og fortalt på en fantastisk måte. Som de fleste av Deribs serier er dette en serie å bli glad i.

http://www.derib.com/

http://www.comicwiki.dk/wiki/Derib

3 kommentarer:

Jo sa...

I Tegneseriebokklubben ble det også utgitt et tredje Attila-album som ikke kom i Trumfserien. På svensk har de gitt ut alle fire album i denne serien. Danskene har vel utgitt alle de andre Derib-seriene du nevner.
Buddy Longway er også min favoritt i denne produksjonen, men ble da vitterlig avsluttet med nummer 20.

l.g. sa...

Når det gjelder Buddy Longway så stiller jeg med et handicap siden jeg bare har lest til og med nr. 15. Det er ikke sånn at han går bort i nr. 20 ? Et annet album jeg ikke nevnte og som jeg har hjemme er Min ven, Bliss som ikke er Deribs fineste øyeblikk. Akkurat som jeg synes at Yakari-serien blir vel sukkersøt, dette siden tennene mine er hullete nok fra før.

Jo sa...

Buddy dør i nr. 20, så serien er nok definitivt avsluttet.