søndag 29. september 2013

Noe skal en vel skrive selv om det er søndag...

Ikke vet jeg hva som gjør hvermannsen lykkelig, men jeg har helt klare og definerte lykkebarometere. Det at jeg finner veien hjem hver kveld, at noen liker meg (skjer ikke ofte), hvor en ser opp mot himmelen og ser et av bildene Lars Hertervig ikke rakk å male og gratis tegneserier. Hvordan vurdere disse opp mot hverandre og svaret vil bli, og har lenge vært, gratis tegneserier. Det at ingen liker meg er en ting, så mange opphold mellom regnbygene er det ikke i Stavanger og veien hjem finner man fordi man allikevel skal den veien for å lese gratis tegneserier!!! Skal jeg ramse opp noen av de titlene som var blant de to hundre heftene jeg fikk. Nei, bare nevne at det var altfor mye Marvel.
Det er merkelig med dette hat/elsk forholdet jeg har til Marvel. Noen av mine største leseropplevelser har kommet herfra og noen av de mest begredelige. Ikke la meg begynne på alt det fæle, men heller skrive litt om noe som holdt en virkelig høy standard. I mine øyne er de aller fleste og beste engelskspråklige seriene utgitt på Vertigo. Før det hadde DC Piranha Press som ble en forløper for Vertigo. Marvel derimot hadde Epic Comics. Og bladet Epic Illustrated, nr. 1 kom i 1980 og trettifjerde og siste hefte kom i februar 1986, som kom med åtte utgaver på norsk i 1983-84. Et forsøk på å kopiere hva franskmennene hadde fått til med Metal Hurlant noen år tidligere. Selv med mye mer avslappede redaksjonelle tømmer enn med andre mer mainstreame utgivelser fra Marvel ble det ikke annet enn en litt blekere kopi.
Epic Comics startet opp i 1982 og nå i ettertid finner jeg at det finnes en rekke nyutgivelser av disse seriene, men at nesten ingen av dem er utgitt på Marvel. J.M. DeMatteis skrev Blood (tegnet av Kent Williams) og Moonshadow (tegnere Jon J Muth, Kent Williams og George Pratt) og som siden kom på Vertigo. Black Dragon av Chris Claremont og John Bolton (har lenge tenkt å skrive om denne) kom på Dark Horse, Pat Mills og Kevin O`Neill`s Marshal Law hos nesten et hvert forlag som ville ha dem, Howard Chaykin og Mike Mignola`s miniserie Fafhrd and the Grey Mouser ble samlet av Dark Horse og Elaine Lee og Michael W Kaluta`s Starstruck som siden har blitt utgitt av både Dark Horse og IDW. Kan det være noen sammenheng mellom at serieskaperne eide rettighetene til sine egne serier og siden fikk bedre betingelser hos andre forlag enn Marvel når det kom til nyutgivelser?
Epic ga også ut Løytnant Blueberry av Charlier/Giraud for første gang på det amerikanske markedet. De ga også ut en rekke av Moebius` album. Den ubeskrivelig geniale Stray Toasters av Bill Sienkiewicz og han og Frank Miller`s glimrende Elektra Assassin. Den fargelagte utgaven av Katsuhiro Otomo`s magnum opus manga Akira i 38 hefter eller åtte samlinger. Verdens dummeste barbar, Groo the Wanderer av Sergio Aragones og Mark Evanier, kom i alt med 120 hefter og to grafiske romaner. På norsk har det kommet i alt 19 i perioden 1984-1991 og i Humor Paraden. En rekke av Clive Barker`s grufulle innfall ble utgitt, tegnet av forskjellige tegnere, i serier som Hellraiser, Nightbreed og C.B.`s Book of the Damned. Wendy og Richard Pini`s ElfQuest/Alvefolket kom i en periode på Epic.
Da er det en rekke serier jeg ikke har nevnt og en haug jeg ikke har lest. Det som gjenstår å si er at den dristigste satsingen forlaget Marvel har gjort, siden Jack Kirby fikk stablet dette tidlige 60-talls konkursboet på beina, er satsingen på Epic comics og med avdøde Archie Goodwin som sjefsredaktør. Så varte det hele til midten av 90-tallet og da var Marvel travelt opptatt med å gå konkurs igjen.
.
P.S.
En god del av de seriene jeg har ramset opp ovenfor finner en hos Stavanger bibliotek.
D.S.


4 kommentarer:

Jo sa...

Også et par andre Epic-serier har kommet på norsk. Miniserier med Cinder & Ashe og The Trouble With Girls kom i sort/hvitt på 90-tallet (trolig i Magnum). Begge var en del av Epics "Heavy Hitters"-satsing. Ingen av dem kan regnes som noe høydepunkt i Epic-katalogen.

l.g. sa...

Andre serier fra Epic i Magnum var Chuck Dixon/Henry Flint`s Law Dog, Peter David/George Perez Sachs & Violens og Untamed av Neil Hansen.Den sistnevnte er vel den som er mest verdt å lese siden den er litt original. Peter David liker vi ikke og Law Dog var bare rot krotet ned på papir.

Så bare for å ha nevnt det: Cinder & Ashe kom på DC, ble utgitt på norsk i Thriller og i svarthvitt i X-9 Spesial og Gerry Conway og Jose Louis Garcia-Lopez gjorde en glimrende jobb med den miniserien!

Jo sa...

Det var Sachs & Violens jeg tenkte på. Jeg vet ikke hvorfor det kom ut som Cinder & Ashe, som jeg er helt enig i at var klart bedre enn "Heavy Hitters"-seriene.

For min del var problemet med det, egentlig veldig bra, norske Thriller-bladet at jeg hadde alle seriene på engelsk allerede (inkluert Cinder & Ashe). Det kan jo tyde på at redaksonen hadde like god/dårlig smak som meg, men det fikk meg jo ikke til å kjøpe bladet.

Uten at jeg skal skryte av Sachs & Violens så er jeg vel ikke enig i din store motvilje mot Peter David. Jeg likte i hvert fall Hulk rundt 1990. Men jeg har nok ikke lest så mye av det han har gjort de siste 15-20 årene.

l.g. sa...

Mitt problem med Peter David er som en følge av en krangel han hadde med Erik Larsen på midten av nitti-tallet. Da fremstod han som den mest nedlatende klysa jeg noensinne har truffet på innen tegneserieverdenen. Og Hulk på tidlig nittitall var ikke bra, ei heller hans Aquaman, X-factor og at han ikke rakk å ødelegge Babylon 5 altfor mye. Det eneste positive jeg kan si om mannen er at jeg er glad han er nesten kommet seg av det slaget han fikk i fjor eller var det i år. Og jeg har definitivt ikke lest noe han har gjort siden midten av det siste tiåret i det tjuende århundre. Og jeg er heller ikke kjent for å være langsint!?

Redaksjonen i Thriller hadde glimrende smak, men den eneste serien jeg hadde fått med meg var The Shadow: Blood and judgement. Hadde du også Nathaniel Dusk som var ment å dukke opp i nr. 6 1990 ?