Hvem skulle ha trodd at det er lettere å skrive om serier en ikke skal skrive om en de en skal. Og så er det så mange av dem. Vel, nå er jeg vel kommet frem til begrunnelsen for å skrive disse innleggene. Det at serier blir for vanskelig og omstendelig å ta for seg. Et eksempel blir å skrive noe mer utfyllende om The Fantastic Four og så skrive om mer enn de i alt 109 heftene tegnet av Jack Kirby (nr. 1-102, 108 og Annuals 1-6). Hvor mange har skrevet og tegnet denne serien siden og hvor mange medlemmer har kommet og godt. Ikke at jeg har tilgang på alle disse seriene, men har i det minste lest hefter utgitt i hvert tiår siden starten i november 1961. En historie fortalt over 52 år og hvor handlingen har beveget seg mindre enn 10.
Den serien det har stått helt klart for meg at jeg ikke ville evne å skrive noe fornuftig om er Grant Morrison`s The Invisibles. Til det er handlingen så kompleks og når jeg først leste den var det en fordel og bare kunne lese et hefte i måneden (og det at det da var sider med brev fra leserne som var behjelpelig med å forklare meg hva som egentlig hadde skjedd). Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har lest nesten hele serien (hadde abonnement på den) utenom de åtte siste, vet ikke helt hvorfor og så har jeg mistet nr. 21 (vol. 1). Biblioteket derimot har alle syv samlingene og denne enorme omnibusen som samler alt i en bok.
Her fortelles det om disse anarkistene som reiser i tid, helt tidlig i serien befrir de bl.a. Marquis de Sade fra fangenskap og bringer ham tilbake til vår tid, rom (de opererer i mer enn en virkelighet), den psykiske sfæren og i det skjulte. En serie som favner absolutt alt og nesten lykkes med det. Hvor en rekke forskjellige tegnere fikk lov å briljere og Morrison fikk vist at hans suksess med Animal Man og Doom Patrol ikke var noen tilfeldighet. Det kom i alt 59 hefter i denne serien og de ble utgitt i tre omganger, vol. 1-3, i perioden 1994-2000.
En annen serie jeg vegrer meg for å skrive om er Garth Ennis / Steve Dillon`s Preacher (66 hefter og 9 spesialhefter). Dette er en mindre sammensatt serie enn The Invisibles, men en kan jo si at det å stille gud til ansvar for sine gjerninger er litt ambisiøst. Og det er hva eks-predikanten og hovedperson Jesse Custer setter seg fore. Hovedgrunnen til at jeg ikke vil skrive om denne er at jeg har bare lest den en gang og det var når den kom ut.
Det er tretten år siden den ble avsluttet og atten siden nr. 1 kom ut. Mye har skjedd siden og til og med jeg har forandret meg på den tiden. Hva så om det som var hysterisk morsomt da nå er blitt plumpt og umorsomt. Er det verdt risken å finne ut? For å kunne skrive om den nå må jeg lese den om igjen siden jeg bare husker de beste bruddstykkene. Det som er sikkert er at Ennis mestrer mer enn beksvart humor og gladvold og Dillon, selv med sin nokså stereotype fremstilling av ansikter, er en uhørt dyktig tegner. Og begge disse seriene er selvfølgelig nevnt i boken 1001 Comics You Must Read Before You Die. Redigert av Paul Gravett og forord av Terry Gilliam.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar