En tar litt av dette og litt av det og ender opp med noe som er litt mer annerledes

Mangaman skrevet av Barry Lyga og tegnet av Colleen Doran er det en kan kalle en metaserie. Hvor seriens karakterer er klar over sin innramming i ruter og hvor de dermed kan tre utenfor disse. Nå er det vel slik med alt som har får meta foran seg automatisk får et veldig seriøst og intellektuelt preg. Så er ikke tilfelle her. Lyga har skrevet en underholdende historie og hovedmålgruppen er vel mye, mye yngre enn meg. Det kan en vel gå ut fra siden Lyga tidligere nesten hovedsakelig har skrevet bøker for ungdom. Som nesten all manga er denne også i svarthvitt.

Takket være en rift i romtiden har mangafiguren Ryoko blitt forflyttet til en virkelighet hvor alt er tegnet realistisk. Her treffer han først vitenskapsmannen Dr. Capeletti som er i med å bygge en maskin som kan sende ham tilbake. Siden dette tar tid blir vår helt oppfordret til å mingle blant ungdommene på byens high school. Noe han også gjør. Når han gjør sin entre i all sin androgyne annerledeshet vekker han oppsikt. Han kommer fra en shojo manga må vite.

Marissa var ment å bli skolens homecoming queen og i stedet har hun gjort det slutt med skolens mest populære gutt og innledet sitt personlige opprør. Hun fatter derfor interesse for denne gutten fra en annen tegnet virkelighet. Det at alle følelser og flere av Ryokos tanker manifesterer seg som streker eller tegninger, slik de gjør i mangaserier, gjør vel sitt til at interessen øker litt. Denne blandingen av sjangre er ikke vanlig og i dette tilfellet nesten 100% vellykket.

Til slutt litt om Colleen Doran. I over tre tiår har hun vært en av de mest fremtredende og brukte kvinnelige serieskaperne. Hvorfor det skulle være nødvendig å fokusere på kjønn. Vel, serieverdenen har vært dominert av menn og gutter siden starten. Så det som kvinne å kunne slå i gjennom i en så sjåvinistisk industri som dette var/er er virkelig beundringsverdig. Nå har det vel mest å gjøre med at hun er dyktigere enn de fleste av sine mannlige kolleger. Hennes store prosjekt er serien A Distant Soil (som jeg heller ikke skal skrive om) som hun har skrevet og tegnet siden barndommen. Utgitt på forskjellige forlag og som nå nærmer seg avslutningen. En storslått science fiction fortelling og som nå utgis i sin helhet hvor farger er digitalt restaurert.