Med utgangspunkt i de to kommentarene til innlegget under er det en serie jeg definitivt ikke skal skrive om. Lee Falk`s The Phantom/Fantomet dukket første gang opp 17.02. 1936 og siden har det ikke vært mulig å bli kvitt ham. Når det kommer til historier og utgivelser med denne karakteren er det to jeg ennå husker. En er den store jubileumsboken som kom i 1976. 144 sider i kjempestort format og et cover som er aldeles glimrende.
Den andre historien har jeg vel nevnt tidligere, men Jaime Vallve var den eneste Fantomet-tegneren jeg hadde virkelig sansen for. I nr. 26, 1975 tegner han historien om når vår tids Fantomet blir en av ridderne av det runde bord. Etter å ha sjekket litt har det siden 1964 kommet 1144 hefter i den vanlige utgivelsen av bladet her hjemme. Nå skal jeg som sagt ikke skrive mer om Kit Walker, men bi-seriene i bladet Fantomet kommer jeg helt sikkert til å nevne innimellom.
En annen serieutgivelse hvor jeg vil skrive om noen av seriene, men ikke de fleste er Agent X-9. Her har jeg opp gjennom årene plagdes med Garth (Steve Dowling/diverse), Buck Ryan (Don Freeman/Jack Monk), tre forskjellige utgaver Hammett og Raymond`s Agent X-9 og selvfølgelig Modesty Blaise(Peter O`Donnell/Jim Holdaway). Selv har jeg fått tak i årgangene fra 1983 til og med 1997 og av disse seriene leste jeg mindre og mindre etter hvert som årene gikk.
Når jeg var veldig mye yngre var det jo spennende at det dukket opp bare kvinnebryst i to av seriene. Det kom mer enn 95 avsnitt /historier med Modesty Blaise før O`Donnell gikk bort i 2010 og altfor mange av dem er tegnet Enrique Romero (han har jeg alt skrevet om). Og allikevel har det ikke streifet meg å kvitte meg med disse uleste seriene. Mest fordi innimellom all denne middelmådigheten dukket det opp serier som bare var noe en ikke kan gå glipp av. Steve Canyon, Maze Agency, Ms. Tree, Kodenavn XIII for å ha nevnt noen få. Og alt i glorious black and white.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar