Siden teknologi og jeg alltid har hatt et meget anstrengt forhold har jeg alltid valgt løsninger som kunne vært mye enklere. Et eksempel på min skepsis til alt nytt er at jeg fikk mitt første minibankkort når jeg var i midten av tredveårene (og det er ikke altfor lenge siden) og første gangen jeg brukte kortet spiste maskinen det. Så på nittitallet kjøpte jeg seriene etter først å ha funnet dem i tegneseriekatalogen Previews og siden ringe inn bestillingene mine til en tegneseriebutikk i Bergen. Nokså upraktisk og jeg endte opp med en del serier jeg godt kunne vært foruten. Det at jeg også var så optimistisk at jeg trodde de kunne bli bedre gjorde at det gikk alt for lang tid før jeg avbestilte dem.
En serie jeg kjøpte til og med nr. 70 av var Todd McFarlane`s Spawn og det var altfor lenge. Når spin-offen The Curse of Spawn kom tok jeg det for gitt at denne måtte være bedre enn det originalen hadde endt opp som. Fordi denne var blitt nitrist etter som denne vandøde hovedpersonen Al Simmons hadde sutret seg gjennom mange titalls hefter allerede. Tja, innholdsmessig var det ikke stor forskjell annet enn at volden ble en smule grovere og historiene, om mulig, faktisk dårligere og djevelen var mer markert til stede med sine maktdemonstrasjoner (at gud lot han holde på?). Hadde det vært bra skrevet kunne dette vrøvlet kanskje blitt bra, men den gang ei. Jeg ga meg etter femten hefter og serien gikk inn med nr. 29. Treogtyve av disse var tegnet av den kompetente Dwayne Turner.
Chris Claremont var med å skape og helt klart definere det som er blitt en av tegneserieverdenens største suksesser, Marvel`s X-Men univers. Og takken han fikk for det et var et klapp på skulderen, lønningssjekken og oppleve at skaperverket hans ble, og blir, utnyttet på det groveste. Så på tidlig nittitall forlot han Marvel Comics og ble freelancer. Han skrev romaner, bl,a sammen med George Lucas, jobbet litt for Image Comics og skrev den tolv hefters lange Alien/Predator: Deadliest of the Species for Dark Horse (det beste med denne serien var John Bolton`s covere). Så ble det 1995 og den store nyheten var at Claremont skulle jobbe for DC og at han ville eie rettighetene til serien og det selv om den var en del av DC`s univers. Første gang dette skjedde og også eneste?
April 1995 og nr. 1 av Sovereign Seven kommer ut. Tegnet av Dwayne Turner (nevnt tidligere) og mine skyhøye forventninger ble øyeblikkelig motbevist. Igjen glimrende tegnet om denne gruppen aliens flukt til jorden og det at de onde forfølgerne er hakk i hæl. Her fremstår de som både X-Men og League of Superheroes /Rommets Helter på samme tid. Og Claremont har sååååååå mye å fortelle oss og det blir klaustrofobisk å lese det hele. Igjen hadde jeg klokketro på at dette måtte bli bedre og det ble det. Det var bare at min interesse da hadde forsvunnet. Og da hadde jeg kjøpt denne serien i halvannet år og halvannet år senere gikk den inn med nr. 36. Nå er det slik at disse seriene jeg har nevnt her sannsynligvis er mye bedre enn hva jeg har beskrevet. Så sånn sett kan det fremdeles være at dette er serier en må lese, bare ikke fordi det er sånn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar