De mest populære utgivelsene på Paradox var serien med The Big Books of. Dette var bøker om et spesielt emne og hvor hver historie i de enkelte bøkene aldri var lengre enn tre sider. Hver bok hadde en ny forfatter, men allikevel var det et par som endte opp med å skrive to. Siden hver bok bestod av så mange korte historier var det behov for en lang rekke tegnere. Det ble plass for både etablerte navn og, ikke minst, en stor gruppe tegnere som fikk sin debut på et stort forlag via disse bøkene. Noen av emnene som det ble skrevet om var død, konspirasjoner, Weirdos, Urban Legends og Freaks. Det kom i alt 17 bøker i denne serien og av disse har biblioteket seks stykker.
DC var sent ute med å utgi oversatt manga. De har siden gitt ut en rekke titler under CMX labelen. For å gjøre det lett for seg var den første tittelen utgitt på Paradox helt uten tekst. Det var Masashi Tanakas Gon. Om en miniatyrdinosaurs og hans ferd gjennom forskjellige typer natur og dyrene han treffer der. Fra høyeste fjelltopp til langvarige bad med blåhval. Igjen har biblioteket seks bøker. Paradox gjenutga Scott McCloud`s Understanding Comics og ga også ut hans neste bok Reinventing Comics.
Så var det det som kanskje gjorde Paradox spesielt. Nemlig de forskjellige Graphic Novels / tegneserieromanene som ble utgitt. Først av alt var det Howard Cruse og hans Stuck Rubber Baby. Den har jeg nevnt tidligere i bloggen og nevner bare kjapt at denne må en unne seg å lese.
DC var sent ute med å utgi oversatt manga. De har siden gitt ut en rekke titler under CMX labelen. For å gjøre det lett for seg var den første tittelen utgitt på Paradox helt uten tekst. Det var Masashi Tanakas Gon. Om en miniatyrdinosaurs og hans ferd gjennom forskjellige typer natur og dyrene han treffer der. Fra høyeste fjelltopp til langvarige bad med blåhval. Igjen har biblioteket seks bøker. Paradox gjenutga Scott McCloud`s Understanding Comics og ga også ut hans neste bok Reinventing Comics.
Så var det det som kanskje gjorde Paradox spesielt. Nemlig de forskjellige Graphic Novels / tegneserieromanene som ble utgitt. Først av alt var det Howard Cruse og hans Stuck Rubber Baby. Den har jeg nevnt tidligere i bloggen og nevner bare kjapt at denne må en unne seg å lese.
Videre har jeg skrevet mye om det at film og tegneserie sjelden blir en god kombinasjon. Her følger to eksempler på det motsatte. Først ut er History of Violence skrevet av John Wagner ( Judge Dredd og britisk tegneserieforfatterogforleggerbauta ) og tegnet av Vince Locke. Filmen ble regissert av David Cronenberg. Viggo Aragorn Mortensen og Ed Harris hadde begge store roller. Den var litt over gjennomsnittet enn tilsvarende filmer basert på tegneserier, men som vanlig var tegneserien utrolig mye bedre. Så var det filmen som var nesten jamngod med serien. Max Allan Collins har skrevet en rekke krimbøker og har også skapt tegneserien Ms Tree
(virkelig beinhard kvinnelig privatdetektiv) med tegneren Terry Beatty og sammen med Richard Piers Rayner laget han Road to Perdition. En hardkokt gangsterfortelling fra de harde trettiårene og historien om sønnens far. Her laget Sam Mendes en glimrende film, som var tro mot historien, Paul Newman`s hadde sin siste store filmrolle og med en oppegående Tom Hanks.
6 kommentarer:
En rekke historier fra "Big Book"-bøkene har blitt trykt i Agent X9 de siste årene. For tiden tror jeg de hentes fra "Big Book of Thugs". Når det gjelder "History of Violence" er jeg uenig i at tegneserien er så mye bedre enn boka. Slutten i boka blir litt for "over the top" i forhold til resten av historien, og jeg skjønner godt at den ble endret i filmen. Jeg så riktignok filmen før jeg leste serien og det kan ha påvirket vurderingene. Road to Perditoin lest jeg før filmen kom, og den gjorde et sterkt inntrykk. Filmen var veldig god, men serien var nok strået vassere.
Den eneste unnskyldningen jeg kan komme med er at jeg sluttet å lese Agent X-9 i 1998. Da virket det som om det var jevnt slutt med kodenavn XIII og andre bra albumserier.
Med hensyn til slutten på tegneserien History of Violence.
Jeg får litt assosiasjoner til Alvefolket og han alven (steinskaper ?) de fant i en pose. Og så er det hvordan kan noen være så hevngjerrig, så lenge ? Og til slutt er det det at Cronenberg har ikke laget en virkelig god film siden Dead Ringers fra 1988.
XIII ble fullført med album nr. 19 i Agent X9 i 2008, og det hender det dukker opp andre fransk/belgiske albumserier. Men det er ille å skulle lese slike albumserier i lite format i sort/hvitt. Det som kommer i Fantomet er riktignok i farger, men f.eks. Thorgal lider under nedfotograferingen (i tillegg til at nye album fremdeles kommer på dansk). Hvis man vil lese albumserier på norsk er det imidlertid ikke mange alternativer for annet enn de aller største (Asterix, Sprint o.l.). Nå har danskene startet opp med albumutgivelser av XIII igjen slik at også de som ikke behersker fransk kan få lest siste halvdel av serien slik den egentlig skal leses. Serien utgis nå av Donovan Comics, et lite forlag med det ærverdige formål å videreføre/avslutte serier som andre danske forlag har stoppet utgivelsen av. Jeremy Irons gjorde kanskje sin beste prestasjon i Dead Ringers, men har heldigvis vært med i en del gode filmer siden.
Det er to ting som kompenserer for det at formatet er feil. Det ene er at det er i svarthvitt, jeg liker det ofte bedre enn å lese det i farger, og så blir det jysla billig. Spesielt når det snakk om serier en ikke ville ha kjøpt i det originale albumformatet (Album i Fantomet lider alltid av grumsete farger synes det for meg). Noe som gjelder for de fleste norske utgivelsenene. Et eksempel er League of Extraordinary Gentlemen 1 og 2 som vel kostet litt mer enn hundrelappen på norsk. Var innom Donovan Comics sin hjemmeside og ble nok mer imponert av ambisjonene enn av de seriene de hadde utgitt til nå. Det definitive unntaket var Blueberry`s Unge År av Corteggianni og Michel Blanc-Dumont. Blanc-Dumont er virkelig genial. Jonathan Cartland må være en av de beste westernseriene noensinne !
P.S. Irons gjorde flere bra filmer før Dead Ringers enn etter, trur eg.
Noen serier er bedre i svart/hvitt enn i farger, selv om de egentlig er laget for publisering i farger (f.eks. Swampthing), men det gjelder i liten grad seriene i Agent X9. En del serier tar liten skade av en nedfotografering fra album- til hefteformat, men det synes tilfeldig ved valg av biserier i Agent X9 og Fantomet. Lav pris er aldri feil, men jeg foretrekker album (bl.a. pga. bedre fargegjengivelse), selv om jeg sjelden kjøper dem til fullpris. Nå har jeg også vært inne på Donovan Comics hjemmeside og må nok si meg enig i din vurdering av serieutvalget. Jeg har tidligere bare registrert at de har utgitt XIII, Blueberry og Largo Winch. Så vidt jeg har forstått er dette et enmannsforlag som ble startet i frustrasjon over at Marshall Blueberry ikke ble fullført av Bogfabrikken. Jeg håper de/han får til å fullføre Girauds Jim Cutlass som nevnt på nettsiden. Vi kan jo også håpe at de kan gi ut de numrene av Jonathan Cartland som ikke har kommet på dansk (jeg tror det mangler to). Blanc-Dumonts tredje serie, Colby, ble for øvrig utgitt i Fantomet for en del år siden.
Leste Colby i Fantomet (var det Greg som skrev manus ?) og synes den var litt oppskriftsmessig. Jim Cutlass kom ut med første album i Colt hvor Giraud tegnet og så kom det vel to i Caliber ? Når det gjelder Donovan har jeg lagt inn nettadressen på favoritter på jobb pc`en for å følge med videre. Og jeg har hørt den historien om at han skulle prøve å utgi det albumet,men ikke at det gikk så langt at han startet eget forlag med enda flere utgivelser.
Legg inn en kommentar