lørdag 25. juli 2009

Ikke akkurat Tintin !


I 1984/85 utga Tronsmo forlag tre album. Det var : Benjamin LeGrand / Jacques Tardis Tilintetgjøreren, Milo Manaras H.P. og Giuseppe Bergman og Didier Comes` album Eva. Sistnevnte er en historie tuftet på og inspirert av Alfred Hitchcock sine mer psykologiske thrillere. Hovedpersonen havner etter en bilulykke på en herregård bebodd av et eksentrisk søskenpar, som er bror og søster. Hun er lenket til rullestolen etter en ulykke. Det hele utvikler seg til et erotisk ladet trekantdrama med en, mildt sagt, overraskende slutt.

Didier Comes er født i Belgia i 1942 og debuterte med sin første lengre historie, Le Dieu vivant , i 1974. Denne var igjen første del av albumserien Ergün l'errant, som først ble publisert i seriebladet Pilote. I 1980 gir han ut albumet Silence (norsk utgave Den Stumme, Semic forlag 1985) og det er her han har kommet frem til sin høyst personlige tegnestil. Hvis den skal sammenlignes med noe kan en si at det er en sammensmelting av Jose Munoz (Sinner, Joe`s Bar) og Hugo Pratt. De flytende linjene skaper bilder med ekstra assosiasjoner og en særegen stemning. Disse seriene er i svarthvitt og det forsterker det hele ytterligere. Det kom ytterligere et album av Comes på norsk og det var Røyskatten i 1986 også dette på Semic. Oppfordringen blir : Les mer Comes !

2 kommentarer:

Jo sa...

På dansk har de også gitt ut Hjærtetræet. I tillegg ble det gitt ut et fargealbum om Vargo Vagabonden før Silence kom. Sistnevnte er en science fiction historie i "Linda og Valentin"-tradisjonen, men verken manus eller tegninger holder helt mål. I motsetning til de senere albumene er altså ikke dette noe must.

l.g. sa...

Jeg har faktisk lest det. Fikk låne det av engelsklæreren min på gymnaset.Jeg har Hjærtetræet på dansk og Iris på nederlandsk. Nederlandsken min er ikke blitt bedre av det.