Good times

Vertigo har siden starten i 1993 vært ansvarlig for å gi ut noen av de beste amerikanske seriene jeg har lest i denne perioden (og jeg vet at alt er relativt), men Sandman, Preacher, 100 Bullets og Hellblazer, for å nevne noen, er bare bra. Vertigo har i hovedsak konsentrert seg om miniserier og serier og ikke så mye på enkelt stående graphic novels, hvor en av betydningene tilsier et visst innslag av det selvbiografiske. En tidlig graphic novel på Vertigo var The Mystery Play skrevet av Grant Morrison og malt av Jon J Muth og som kom i 1994. Så skifter publikumsinteressen og Vertigo startet med en hyppigere utgivelse av graphic novels. Eksempler på dette er : Gilbert Hernandez med Sloth, Harvey Pekar`s nitidige beskrivelser av eget liv og levned (American Splendour og The Quitter) og den usminkede selvbiografiske historien til rapartisten Percy Carey : Sentences : The Life of MF Grimm og illustrert av Ronald Wimberly. Videre fra disse og en kommer til Jonathan Ames og hans historie om forfatteren Jonathan A med tittelen The Alcoholic. Her er tegneren Dean Haspiel som har illustrert flere av historiene til Pekar, deriblant The Quitter.

Puberteten / tenårene er ment som et mellomspill mellom det å være barn og godta aldringens Damoklessverd som voksen. For mange, inkludert meg, ble det en uttrukket lidelse og en straff som var litt for utstudert jævlig. Hjelp og lindring kom i form av introduksjonen til alkohol. Det er dette hovedpersonen i The Alcoholic, Jonathan A, griper begjærlig. Han elsker det at alkoholen gjør ham til et annet og bedre menneske. Han tåler det ikke og ser seg selv som en alkoholbulemiker og allikevel er det en liten pris å betale. Og med dette utgangspunktet blir ingenting bedre. Han finner inspirasjon hos Hunter S Thompson (en av de store forkjemperne for totalavhold) og litt senere oppdager han Jack Kerouac. Karrierevalget blir ikke vanskelig. Selv beundret jeg Jens Bjørneboe og hans ytterst moderate forhold til alkohol. Alle vet at geni smitter ved å kopiere storheters livsstil.

Enhver alkoholikers negative ønskedrøm er når blackoutene er det eneste en husker dagen derpå. Så etter noen år søker han hjelp og klarer å bli tørrlagt. Ikke det at han mister lysten på å drikke, snarere at hver ny dag uten alkohol skal anses som en seier og at muligheten for en sprekk alltid ligger fremst i tankene. Ved siden av dette er kjærlighetslivet kronglete, han opplever tragedier og forholdet til barndomsvennen Sal er alt annet enn avklart. Vi følger Jonathans liv frem til slutten av tredveårene og slutten kan sies å være åpen. Jonathan Ames har utgitt en rekke bøker forut for denne tegneserien og en bør håpe at han også skriver flere tegneserier, fordi denne var en av de beste jeg har lest på lenge.