mandag 6. juli 2009

Tegneserier + film = Sant ( Ikke (f…) søren ) Del 4


Batman på film er problematisk og problemet er at jeg liker egentlig ingen av dem. Adam West sin versjon regnes ikke som annet enn camp søppel. Tim Burton`s to filmer har det for seg at Anton Furst designet både Batmobilen og Gotham city. Og aldri har Gotham sett bedre ut, hverken før eller siden. Han vant forøvrig en Oscar for nettopp dette og ble også nominert i to andre kategorier.

I den første filmen var Jack Nicholson fullstendig feil i rollen som The Joker. Nicholson spilte den han pleier å spille, nemlig seg selv, bare med litt mer sminke. Jeg liker Michael Keaton derimot og karakterskuespillerinnen Kim Basinger er jo strålende. Denne filmen så jeg fem og en halv gang på kino. Den halve gangen var siste gangen og hvor jeg sovnet. Burton`s andre film hadde glimrende skuespillere med Christopher Walken (en av hans blekeste skurkeroller noensinne), Michelle Pfeiffer (nevnte noen fetisjisme?) og Danny DeVito ( hvorfor i all verden skulle gentlemannen Oswald Chesterfield Cobblepot a.k.a. The Penguin vokse opp i kloakken?). Så var det de to filmene regissert (og det er nesten for mye kreditt å gi) av syrehåvet Joel Schumacher og det eneste positive å si er at Val Kilmer var glimrende som Bruce Wayne og George Clooney ikke og at Jim Carrey bare var litt mindre enn forferdelig som The Riddler. De to filmene til Christopher Nolan har jeg allerede snakket stygt om i del 1.



Da kunne det være på sin plass å snakke om noen filmer jeg ikke misliker. En av disse er V for Vendetta fra 2005. Basert Alan Moore og David Lloyds ti hefters serie fra åttitallet. Moore ville selvfølgelig ikke ha noe med dette å gjøre og ble strøket som opphavsmann og ikke nevnt i forbindelse med filmen. Dette skyldes en vedvarende krangel med DC Comics om opphavsrettighetene og han gjorde det samme i forbindelse med Watchmen filmen. Allikevel ble V for Vendetta en likandes film. Plottet er mye mindre komplekst enn i serien og allikevel klarer den å formidle de viktigste ideene fra serien. Natalie Portman er glimrende, det samme er Stephen Rea og Elrond / Agent Smith Hugo Weaving er også bra. Det er også en film som blir bedre for hver gang en ser den.


En annen film basert på en av Moore`s tegneserier er From Hell. Her er filmen langt å foretrekke fremfor den uendelig lange serien til Moore og Eddie Campbell. Det som er det mest irriterende er at Moore bruker mer enn 500 sider på å utpeke en ny Jack the Ripper for så til sist si at dette umulig kan stemme. Filmen har Johnny Depp og Heather Graham i hovedrollene, noe en kan finne litt merkelig siden begge er fra feil side av dammen. Filmen har selvfølgelig bl.a. en annen slutt enn serien og det gjør, for en gangs skyld, ikke spesielt mye. Siden Moore og Campbell eier rettighetene til serien har Moore ikke sett noen grunn til å distansere seg fra denne filmen.
Den tredje serien Moore har skapt, sammen med den geniale tegneren Kevin O`Neill, og som er blitt filmatisert er League of Extraordinary Gentlemen. Her er det kommet to miniserier på 6 hefter hver seg (begge utgitt på norsk) og boken The Black Dossier. Volum 3, Century, skal gis ut i tre 72 siders hefter, hvor det første ble utgitt 13.05. 2009. Ideen med å ha kjente romanskikkelser danne et forbund og bedrive etterretningsarbeide i en alternativ Victoria-tid er glimrende. O`Neil`s intrikate tegninger gjør det enda bedre. Filmen derimot ble en nokså blek kopi og hvor et tullete plot trekker ned. Allikevel må en kunne si at Sean Connery (som for øvrig er den eneste virkelig kjente skuespilleren i hele ensemblet. Jason Flemyng var og med i From Hell) gjør det til en mer minneverdig film. Det er noe med heltene fra de gamle guttebøkene, som helt klart ikke var skrevet for barn når de utkom, og en verden som ble det den virkelig skulle ha vært.

Watchmen får jeg komme tilbake til når jeg har sett den.

Ingen kommentarer: