Hva som enn skjer, kan en si at Alan Moore var ikke blant de som har skrevet altfor mye intetsigende sludder. Denne gangen er temaet Marvelman ( a.k.a. Miracleman i USA p.g.a. helt klare rettighetsproblemer ). Marvelman var det britiske motstykket til amerikanernes, og skaperne Bill Parker og C. C. Beck`s, Captain Marvel og hadde sin debut i 1954. Figuren ble skapt av Mick Anglo og fikk, lik Captain Marvel, en hel familie med liknende krefter (Young Marvelman og Kid Marvelman) . Marvelmans alter ego var Micky Moran og han trengte bare å si Kimota for å bli forandret til Marvelman (atomik baklengs). Alan Moore lette frem denne figuren og gjorde det samme med den som han gjorde med Len Wein og Bernie Wrightson`s Swamp Thing. Med et utgangspunkt som var opplest og vedtatt viser Moore nok engang sin genialitet og alt går fra det middelmådige og blir så hinsides mye bedre.
I 1982 ble det første nummeret av antologien Warrior utgitt i Storbritannia og historiene om Marvelman ble trykket i svarthvitt. Her ble Alan Moore`s versjon presentert. Micky Moran var blitt eldre, gift, drømmer om å fly og er ute av stand til å huske sine eventyr som Marvelman. Det sier seg vel selv at han gjenoppdager sine evner og gjenopptar karrieren som Marvelman, en nærmet seg nå en utgivelse i USA og Marvel Comics hadde copyrighten til navnet Marvelman. De amerikanske rettighetene ble først solgt til forlaget Pacific Comics, men som tidligere nevnt i bloggen gikk de konkurs og Eclipse Comics overtok som amerikansk utgiver. Eclipse begynte å utgi Miracleman i 1985 og de seks første heftene inneholdt det som var utgitt i de 21 utgavene av Warrior i en ny fargelagt utgave. Moore skrev til og med nr. 16 og etter dette overtok Neil Gaiman og skrev ytterligere åtte hefter. Forlaget gikk da konkurs og i ettertid har Todd McFarlane overtatt konkursboet. Til Gaiman`s store ergrelse !
Miracleman har mye til felles med Moore`s senere serie Watchmen og begge diskuterer problematikken med supermennesket kontra ”vanlige” mennesker. I løpet av Moore`s historier kommer jorden i kontakt med, ikke mindre enn, to utenomjordiske raser. De tar aktivt del i Miraclemans ide om å introdusere verden for den perfekte staten. Miraclemans datters fødsel ble skildret realistisk og dette skapte ramaskrik og krav om at virkeligheten ikke fikk ta opp plass i en superhelttegneserie, en kunne jo gå glipp av et mord eller seks mord. Miraclewoman dukker og den nesten glemte Kid Miracleman, eller Bates som han nå kaller seg, inntar rollen som den ødeleggende og dødelig rettferdige messias. Han blir til slutt drept av Miracleman og allikevel oppnår han kultstatus, så det var ikke helt forgjeves. Dette, og så inn i gamperæva ( Solan Gundersen sitat), mye mye klarer Moore å formidle gjennom disse heftene og nr. 16 har tittelen Olympus, med de assosiasjonene det gir. Senere skal jeg ta for meg tegnerne og spesielt Gaiman`s versjon av Miracleman, som jeg mener er noe av det beste han gjort.
I 1982 ble det første nummeret av antologien Warrior utgitt i Storbritannia og historiene om Marvelman ble trykket i svarthvitt. Her ble Alan Moore`s versjon presentert. Micky Moran var blitt eldre, gift, drømmer om å fly og er ute av stand til å huske sine eventyr som Marvelman. Det sier seg vel selv at han gjenoppdager sine evner og gjenopptar karrieren som Marvelman, en nærmet seg nå en utgivelse i USA og Marvel Comics hadde copyrighten til navnet Marvelman. De amerikanske rettighetene ble først solgt til forlaget Pacific Comics, men som tidligere nevnt i bloggen gikk de konkurs og Eclipse Comics overtok som amerikansk utgiver. Eclipse begynte å utgi Miracleman i 1985 og de seks første heftene inneholdt det som var utgitt i de 21 utgavene av Warrior i en ny fargelagt utgave. Moore skrev til og med nr. 16 og etter dette overtok Neil Gaiman og skrev ytterligere åtte hefter. Forlaget gikk da konkurs og i ettertid har Todd McFarlane overtatt konkursboet. Til Gaiman`s store ergrelse !
Miracleman har mye til felles med Moore`s senere serie Watchmen og begge diskuterer problematikken med supermennesket kontra ”vanlige” mennesker. I løpet av Moore`s historier kommer jorden i kontakt med, ikke mindre enn, to utenomjordiske raser. De tar aktivt del i Miraclemans ide om å introdusere verden for den perfekte staten. Miraclemans datters fødsel ble skildret realistisk og dette skapte ramaskrik og krav om at virkeligheten ikke fikk ta opp plass i en superhelttegneserie, en kunne jo gå glipp av et mord eller seks mord. Miraclewoman dukker og den nesten glemte Kid Miracleman, eller Bates som han nå kaller seg, inntar rollen som den ødeleggende og dødelig rettferdige messias. Han blir til slutt drept av Miracleman og allikevel oppnår han kultstatus, så det var ikke helt forgjeves. Dette, og så inn i gamperæva ( Solan Gundersen sitat), mye mye klarer Moore å formidle gjennom disse heftene og nr. 16 har tittelen Olympus, med de assosiasjonene det gir. Senere skal jeg ta for meg tegnerne og spesielt Gaiman`s versjon av Miracleman, som jeg mener er noe av det beste han gjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar