mandag 20. juli 2009

The Gospel According to Neil : 5. Bok


Femte bok i Sandman-serien er A Game of You. Den samler heftene 32-37. Den skal visstnok være en av Gaiman`s personlige favoritter, selv er jeg ikke så begeistret for den. Leserne ble introdusert for Barbie og Ken som to av leietakerne i Rose Walker`s hus i bok nr. 2, A Doll`s House. Fra å være de levendegjorte dukkene fra Matell har Ken oppdaget sin mørkere sider og Barbie er desillusjonert. Det er en enslig og realistisk Barbie vi møter. Prinsessedrømmene fra A Doll`s House har opphørt, inntil drømmene griper inn i hennes virkelighet og flere av figurene fra disse ber om hjelp. Drømmene hennes er truet av den onde the Cuckoo (gjøken høres bare for corny ut) og drømmefigurene frykter å bli utslettet. Barbie går inn i sine egne drømmer for å redde denne verdenen hun har brukt hele livet på å skape. Verdenen kan sammenlignes med at Narnia møter Hakkebakkesogen og Barbie er som en motløs og forvirret Aslan. Morpheus spiller en liten, men viktig rolle, i siste kapittel og identiteten til the Cuckoo kommer som en overraskelse.

I Barbie`s leiegård er det flere andre karakterer som vil dukke opp senere i historien. Det er det lesbiske paret Hazel og Foxglove ( sistnevnte var kjæreste med Judy fra 24 Hours i Preludes and Nocturnes ). De har begge viktige roller i de to miniseriene med Death (Death : The High Cost of Living og Death : The Time of Your Life). En annen er heksen Thessaly og som er oppkalt etter regionen i Hellas og som er hjemsted for hekser. Hun er tusener av år gammel, leter stadig etter måter å bli enda eldre på og blir en viktig karakter allerede i Brief Lives. Hun får også to tre hefters miniserier skrevet av Bill Willingham (Fables)Den siste av Barbies nærmeste er den transseksuelle Wanda, som er i ferd med å fullføre operasjonene som vil gi henne den kvinnekroppen hun ikke var født med. Og så har the Cuckoo en av sine agenter i bygningen. Dette er en kompleks historie om barndom, kjønn og, ikke minst, drømmer. Når jeg sa tidlig at den ikke var en av mine favoritt Sandman-historier, vil det allikevel si at den er bedre enn det meste jeg leste det året. Og utviklingen av selve hovedhistorien er i ferd med å komme opp et nivå som knapt noen andre enn Gaiman har klart.

Ingen kommentarer: