Dyptpløyende II

Det er blitt 1985 og jeg jobber deltid i en bokhandel. Det tok meg bare et par år, men endelig finner jeg ut at en kan bestille tegneserier fra Forlagssentralen. Lønningsdag ble aldri særlig kjekk etter det. Noe av det første jeg bestilte var fem av de syv nummerne som kom ut av Brage vol. 2. En annen ting har og gått opp for meg på denne tiden og det er at jeg var og ville forbli en tegneseriesamler. Ergo var tiden inne for å sjekke ut hva som skjedde innenfor norske serier. Jeg har nevnt det i det forrige innlegget om at Brage først kom med syv nr. i perioden 1978-80. Volum to var et seriøst forsøk å lage et profesjonelt blad for tegneserier. I ettertid kunne de kanskje ha brukt litt bedre papirkvalitet m.h.t. til de først tre utgivelsene. Det gjenopplivede Brage ble utgitt i perioden 1982-85, så jeg rakk akkurat å få tak i bladene idet det ble nedlagt.
Hvis en skal nevne noen av seriene i Brage så var det en serie av Steve Leialoha i Brage nr. 1 1982. En av de få seriene av ham jeg har lest hvor han selv har skrevet manus. Leialoha er vel mest kjent for å være hovedtusjeren av Mark Buckingham`s tegninger i Bill Willingham`s fantastiske Fables. Også er han samboer med en av de mest oppegående og talentfulle kvinnelige tegneserieskaperne gjennom de siste 30 årene og vel så det, nemlig Trina Robbins. Som for øvrig er en av de store tegneseriehistoriske kapasitetene og har skrevet en rekke bøker om kvinnelige tegneserieskapere, kvinnelige tegneseriefigurer og kvinners forhold til serier. Og på toppen har hun laget en rekke bra serier. En ting jeg fant ut nå er at hun er den første av de tre Joni Mitchell nevner i sangen Ladies of the Canyon fra albumet Ladies of the Canyon (1970).

Noe helt spesielt Brage presenterte var sider fra Winsor McCay`s (1867-1934) Dreams of the Rarebit Fiend(her foretar jeg det som noen velvillige ville kunne si var en intelligent gjetning, men….)og i norsk oversettelse het den Burgerdrømmer. McCay er vel muligens mest kjent for serien Little Nemo in Slumberland. Av norske tegnere var Bob Horn det kunstneriske alibiet. Med tegneserier inspirert av bl.a. Theodor Kittelsen. Å si at de var vellykkede ville være en overdrivelse. En fant serier av Lars Fiske og Steffen Kverneland. Kverneland signerte sine med pseudonymet A. Narcist og var sint ung mann. Hans serier var faktisk blant de bedre. J Susej laget serier om Karsten Zarathustra og mantraet ble etter hvert hasj og kjeks. I de siste utgavene av Brage ble den første norske anti-helt superhelten introdusert. Denne bar navnet Damlog og var preget av at forfatter og tegner Ragne Næss ikke hadde fått med seg at less is more. Den ble også utgitt i USA uten at jeg vet i hvilke(t) blader det er snakk om. Her ender del to. Tredje og siste del vil dukke opp i en ikke altfor fjern fremtid.