Jeg begynte å samle og kjøpe amerikanske hefter for alvor på begynnelsen av nittitallet. Før det var det norske utgivelser og fransk/ belgiske album jeg brukte mine surt tjente penger på. Via et abonnement på den svenske utgaven av Batman (Batman ble lagt ned i Norge i 1991) begynte jeg å kjøpe amerikanske serier via postordre. Til slutt kom jeg over Hva Berghulen Gjemte (senere Avalon) i Bergen. Med denne oppdagelsen ble alt så meget enklere. Jeg startet å abonnere på Previews (månedlig oversikt over amerikanske utgivelser) og kunne ringe inn bestillingen hver måned. Det var som en halvveis opprykkelse. Jeg oppdaget en ny virkelighet og var en blant de nesten utvalgte. Det er flere serier fra denne tidlige tiden, i dette ikke helt forjettede land, jeg kunne skrevet om. Valget faller på en bestemt serie. Det var en enkeltstående historie, innbundet og ergo veldig dyr i forhold til de heftene jeg vanligvis bestilte.
A Mystery Play kom i 1994 og er skrevet av Grant Morrison og malt av Jon J Muth. Dette var mens Morrison ennå var i ferd med å etablere seg som den ledende tegneserieforfatteren ved siden av Alan Moore. Han hadde allerede hatt suksess i USA med Doom Patrol (se blogg : mislykkede helter) og Animal Man. Jon J Muth var og er en sjelden blomst i den amerikanske seriefloraen. Han hadde fullført Moonshadow, skrevet av J M DeMatteis (nevnt i bloggen en gang eller to), og var på denne tiden blitt medlem av den eksklusive gruppen av nye mainstream tegneseriekunstnere som George Pratt (Enemy Ace : War Idyll), Kent Williams (Blood : A Tale) og mesteren Bill Sienkiewicz.
Hvis en oversetter Mystery Play får en pasjonsspill og som var et middelalderfenomen. Landsby/er satte seg fore å gjenskape påskepasjonen / Jesu siste dager. En satte seg også fore å berette hva Jesu gjorde mens innesperret i graven. The Harrowing of Hell er sønnens nedstigning til helvete og hvor han befrir alle de jødiske patriarkene, Moses, Josef og Abraham. Gud spilte også en rolle i denne amatøroppsettingen.
Og det er her historien A Mystery Play begynner. I en liten fiktiv engelsk landsby våkner befolkningen opp med beskjeden at gud er drept. Eller snarere mannen som hadde rollen som gud i det snart forestående pasjonsspillet. Samme landsby ble flere år tidligere rystet av mordet på en liten pike. Da beskjeden om at morderen har flyktet fra sikringsanstalten hvor han ble holdt gjør ingenting for å bedre stemningen i landsbyen. En detektiv blir sendt fra nærmeste storby, en kollisjon og den ultimate måten å løse kryssord på. Dette er noen fragmentene i en historie som kan sies å være en blanding av Dennis Hopper`s film fra 1971, The Last Movie, og en kriminalhistorie uten en konvensjonell løsning. En glimrende og herlig forvirrende tegneserie.
A Mystery Play kom i 1994 og er skrevet av Grant Morrison og malt av Jon J Muth. Dette var mens Morrison ennå var i ferd med å etablere seg som den ledende tegneserieforfatteren ved siden av Alan Moore. Han hadde allerede hatt suksess i USA med Doom Patrol (se blogg : mislykkede helter) og Animal Man. Jon J Muth var og er en sjelden blomst i den amerikanske seriefloraen. Han hadde fullført Moonshadow, skrevet av J M DeMatteis (nevnt i bloggen en gang eller to), og var på denne tiden blitt medlem av den eksklusive gruppen av nye mainstream tegneseriekunstnere som George Pratt (Enemy Ace : War Idyll), Kent Williams (Blood : A Tale) og mesteren Bill Sienkiewicz.
Hvis en oversetter Mystery Play får en pasjonsspill og som var et middelalderfenomen. Landsby/er satte seg fore å gjenskape påskepasjonen / Jesu siste dager. En satte seg også fore å berette hva Jesu gjorde mens innesperret i graven. The Harrowing of Hell er sønnens nedstigning til helvete og hvor han befrir alle de jødiske patriarkene, Moses, Josef og Abraham. Gud spilte også en rolle i denne amatøroppsettingen.
Og det er her historien A Mystery Play begynner. I en liten fiktiv engelsk landsby våkner befolkningen opp med beskjeden at gud er drept. Eller snarere mannen som hadde rollen som gud i det snart forestående pasjonsspillet. Samme landsby ble flere år tidligere rystet av mordet på en liten pike. Da beskjeden om at morderen har flyktet fra sikringsanstalten hvor han ble holdt gjør ingenting for å bedre stemningen i landsbyen. En detektiv blir sendt fra nærmeste storby, en kollisjon og den ultimate måten å løse kryssord på. Dette er noen fragmentene i en historie som kan sies å være en blanding av Dennis Hopper`s film fra 1971, The Last Movie, og en kriminalhistorie uten en konvensjonell løsning. En glimrende og herlig forvirrende tegneserie.
2 kommentarer:
De fire du nevner utgjorde en liten bølge tegneseriemalere på 80-tallet, og er vel alle mer interessante enn dagens store stjerne på området, Alex Ross (Marvels, Kingdom Come m.m.). Ross maler stor sett tradisjonelle superserier, og selv om de er veldig flotte får man litt lite igjen for at seriene hans er malt og ikke tegnet. Jeg vet ikke om Ross er dårligere eller dyktigere enn de andre, men han er nok smartere rent økonomisk.
The Last Movie så jeg på en filmklubb for mange år siden. Jeg husker den som en skikkelig dårlig, rotete film med et stort uforløst potensiale. Jeg likte Mystery Play bedre.
Det er ikke tvil om at Alex Ross er den flinkeste i klassen til å male likt et fotografi. Originalt er det jo ikke og de tegneseriene han har vært involvert i kommer vel heller ikke til å bli husket som annet enn salgssuksesser. Jeg har allikevel litt sansen for ham og han har malt noen uforglemmelige ruter og sider. The Last Movie er en forferdelig film og har vel verdensrekord i hvor mye kokain regissøren, Dennis Hopper, klarte å snorte i seg i løpet av filminnspillingen.
Legg inn en kommentar