Jeg er så glad at mitt yngre
jeg fant at tegneserier er verdt å lese. For siden å kunne si at
norskproduserte serier nå holder en internasjonal standard. Med Steffen
Kverneland, Lars Fiske, Nemi, Frode Øverli, Jason og Tor Ærlig blant disse.
Allikevel må det mest gledelige være å ha fått lest Fedor Sapegins Et splittet
folk. Hvor denne russiskfødte, nå bosatt i Norge, tegneserieskaperen har
presentert oss for en serie som er helt på høyde med Guy Delisle sine
reiseskildringer. Hvor han setter seg fore å gi innsyn i en konflikt som nesten
har forsvunnet fra publikums interesse og blitt erstattet med galskapen som er
Donald Trump.
En konflikt som så tydelig
viser forskjellene i mediedekning mellom vesten og det onde riket i øst. Hvor
vi som enkeltpersoner og grupper har valgt våre helter og demoniserer
motparten. Hvor sannheten er et av ofrene i denne tragiske borgerkrigen.
Her hvor Sapegin, gjennom to
reiser til Ukraina i 2014 og 2016, både får vist nyansene og de enorme forskjellene
i denne konflikten. En krig som har krevd 10 000 menneskeliv og mer. Hvor
vi i Europa etter hvert mer og mer stilltiende lar dette pågå. En forlengelse
av den kalde krigen og vi i vesten er på de rettferdiges side.
Hva skal jeg si om Et splittet
folk som tegneserie. Annet enn at Sapegin imponerte med sin serie Maskinen i
2013 og at som tegneserieskaper imponerer så mye, mye mer denne gangen. En kan
si at hans fremstilling ikke er så objektiv og balansert som en nyhetsreportasje,
men siden dette er et reisebrev må han få lov å formidle sine opplevelser slik han
opplevde dem. Han retter likevel søkelys på denne nasjonale og internasjonale
tragedien som utspiller seg ikke langt unna vårt eget land. Alt i alt en av de
viktigste og beste tegneseriene jeg har lest på lang tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar