Fra arkivet (1)

Dette er et flere år gammelt forsøk på å sette tegneserien inn i et historisk perspektiv. Kanskje ikke helt vellykket, men hvis lenkene ennå fungerer er de ganske vittige.

Bilder, tegn og historie, liksom!?Når du sitter på et fly hvor som helst i verden og ser i sikkerhetsbrosjyren, blir du ved hjelp av bilder fortalt hvordan du skal overleve en flystyrt. Bilder er så lette å oppfatte at du faktisk tar dette for god fisk helt til du har landet og får tenkt deg om.Definisjonen på hva en tegneserie er varierer. Den vanligste er to bilder pr. side, men her velger vi å se litt større på det. Bilders umiddelbarhet, og avspeiling av virkeligheten er noe som har vært betegnende for bilder også lengst tilbake i historien. Et eksempel her er hulemaleriene i Sør-Frankrike, disse er like lette å forstå nå som for over 15 000 år siden, og det er takket være disse maleriene at vi vet at mammut sto på spisekartet i mellom-europa i tidligere tider.Egypternes hieroglyfer, som kan sies å være et tidlig forsøk på å lage tegneserier med mening, er et annet tidlig eksempel på bilder og kommunikasjon. Her brukes bilder som skrifttegn, slik at man utviklet et meningsbærende skriftspråk. Underholdningsverdien er nok ikke helt den samme som i dagens seriealbumer, men hieroglyfene var nok forbeholdt et voksnere publikum.Et annet tidlig eksempel på tegneserielignende kulturutrykk er romernes fresker, hvor det til og med er koblet forklarende tekster til bildene. Her kan man virkelig si at vi nærmer oss dagens tegneserieform.
Historiens lengste tegneserieHopper vi litt lenger frem i tid kommer vi, bokstavelig talt, til en av historiens lengste tegneserier, nemlig Bayeuxteppet. Det 70,34 meter lange teppet forteller om Wilhelm Erobrerens invasjon av England, og da spesielt om det avgjørende slaget ved Hastings i 1066. Historien fortelles ved hjelp av bilder og litt forklarende tekst, og selv om de lærde strides når det gjelder tolkning av handlingen, kan man si at dette er en tegneserie som har holdt seg godt opp gjennom årene. (Serien anbefales ikke som sengelektyre.)Middelalderens munker, som satt og kopierte manuskripter for hånd, hadde også gleden av tegneserielignende uttrykk. De hadde nemlig god hjelp i forklarende tegninger ved starten av et kapittel slik at de lettere kunne forstå innholdet. Det ble også laget underholdende margtegninger, men dette var kun for avvekslingens del, og kan kanskje sammenlignes med dagens humorserier. Dette er et godt eksempel på bilders brobyggende egenskap hvor språkforskjeller skaper barrierer.
Botticelli og hans ufullendte illustrasjoner av Dantes Gudommelige komedie er kanskje renessansens viktigste bidrag til denne historien, og den er fremdeles et enestående stykke tegneseriekunst. Opplysningstiden, med sine pamfletter og satire/karikatur-tegninger, markerer begynnelsen på en tradisjon som fører frem til i dag. Disse ble senere perfeksjonert i magasiner som f. eks. Punch. Mange har nok dessuten en familiebibel hjemme som kan leses på nøyaktig samme måte som man leser tegneserien Prins Valiant. Begge har bilder i sammenheng og tekst under hvert bilde. Disse biblene ble gitt ut i god tid før den første offisielle tegneserien (The Yellow Kid, søndag 5. januar 1896) kom ut.Med denne serien begynner det som er tegneseriehistorien, og her stopper derfor vi. En mer grundig, nyansert og atskillig mer underholdende tegneseriehistorie finner du i hyllene på biblioteket.