Noen nordmenn er og født med en penn i hånden

Fra de dypeste daler til de høyeste snødekte fjell. Sistnevnte gjelder vel også enhver med haug med bortbrøytet snø. Mitt forhold til det vinterslige er fort avklart. En massiv overdose i unge år har gitt meg et veloverveid hatforhold til kuldegrader og dette frosne vannet fra himmelen. Problemet nå synes å være at bare fortau virker som noe fra en parallell virkelighet. Hvorvidt dette kan sies å ha en viss relevans m.h.t. tegneserier er åpent spørsmål. Jeg har jo såvidt Greg Rucka`s Whiteout og Whiteout : Melt tidligere. Av norske tegneserieskapere opphengt i isødet er det kun en. Okay, Bjørn Ousland ga nettopp ut barneboken Sydover : Tredje Fram-ferd, men hos meg er det kun en. Han endte av en eller annen merkelig grunn opp med å skrive bindsterke bøker fylt med kongelig sladder og ”nye” opplysninger om den norske kongefamilien(så ille var de ikke, mor mi liker dem en hel haug og han må sies å ha skrevet en del andre viktigere bøker). Han debuterte som satire og avistegner i Ny Tid med det som ble serien Glipp. Utgitt i to hefter i 1981 og 82. Nå er jeg litt usikker, men hans første lengere serie, Fridjof & Hjalmar, gikk som helsides fortsettelsesserie på lørdager i Dagbladet, og det er her jeg er usikker, en gang i 1983 eller 1984. Serien kom som album i 1986 og handler om Fridjof Nansen og Hjalmar Johansens ferd mot Nordpolen som varte fra mars 1895 og til august 1896. En uhøytidelig harselas med et av de nasjonale ikonene, Nansen, og tegnet med en så særpreget strek at det gjorde serien mer internasjonal enn norsk. Noe som på denne tiden var et stort kompliment.
Bomann-Larsens første album kom i 1985 og hadde tittelen 1905, med undertittelen Duellen på Hesselø. Igjen satire og denne gangen om det historiske møtet mellom den tyske keiser og den russiske tsaren på denne lille øya i Østersjøen. Hvor de avgjør Norges videre skjebne. Bomann-Larsen legger selvfølgelig inn en tvist med at den danske prinsen Garl Gustav også må vinne den den avgjørende duellen for siden kunne bli Norges konge. I 1986 kom Fridtjof & Hjalmar i albumform. Drama i Bayern (87) beskriver møtet mellom Henrik Ibsen og hans mulige mesen, den litt originale Ludvig II av Bayern(1845-1886). I 1990 kommer Bomann-Larsens siste tegneserie ut og har tittelen Adolf og hans menn. Her sier vel tittelen det meste om innholdet. Om det var den elendige statlige støtteordningen(snarere den manglende) eller om Bomann-Larsen bare var blitt lei av tegneseriemediet vet jeg ikke, men sikkert er det at en av Norges mest nyskapende tegneserieskapere de siste tiårene gikk hen og ble seriøs forfatter. Noe jeg alltid har synes var et stort tap for norske tegneserier.