"Virkeligheten" slik den muligens ble skrevet

Bare for å gjenta noe jeg har sagt før. Enhver tegneserielesers drøm er å lese noe som er helt nytt og allikevel helt likt alt han/hun har lest tidligere. Jeg kan ikke si meg helt fremmed for den tanken, men innimellom kommer det en tegneserie som allikevel bryter ut av dette og er genuint original. Dette er snakk om mainstreamserier (jeg kommer ikke på noen god norsk oversettelse, men et nytt ord jeg lærte i dag var samsnakke) siden de alternative seriene først og fremst satser på å være originale(på en litt ensartet måte). Siden dette er dagen for gjentagelser kan jeg og nevne at siden DC startet opp Vertigo i 1993 har jeg lest et anselig antall av titlene som senere er gitt ut. Og den eneste grunnen til det er at Vertigo har klart gi ut noen av de beste tegneseriene på markedet i løpet av de snart 20 årene de har holdt på. En nesten ny(nr. 1 kom juli 2009) Vertigotittel er Mike Carey og Peter Gross` The Unwritten. Carey`s forrige serie på Vertigo var Crossing Midnight, men denne ble kansellert etter 19 nr. Noe som ikke kom som en bombe siden forsøket på å fortelle en historie som blander japansk hverdagsliv, mytolgi og gudelære ble en for ambisiøs oppgave. For ikke å snakke om hvor forvirret en ble som leser av serien. Peter Gross debuterte som serieskaper med sin egen serie(først utgitt på det meget lille forlaget Northern Lights Publishing) Empire Lanes og siden på Comico tilbake i 1990. Jeg har serien og det er en fornøyelig historie om flyktninger fra en virkelighet mer lik Middle Earth og som bosetter seg i en bowlinghall når de kommer hit til vår verden. Forrige gangen Carey og Gross samarbeidet var på Lucifer og det skal skrive mer om et annet sted. Hovedpersonen i The Unwritten er Tom Taylor. Han er, hva sønnen Christopher Robin Milne var til A. A. Milne, til verdens mest populære forfatter Wilson Taylor. Wilson Taylor skriver om Tommy Taylor og det er ikke feil å si at denne har en del til felles med en annen bebrillet ung mann som fekter uforholdsmessig mye med en forseggjort trepinne. Det er bare det at Wilson er sporløst forsvunnet og det har ikke vært noe arveoppgjør etter ham og dermed må Tom Taylor livnære seg som gjest og autografskriver på diverse conventions. Inntil han på en av disse blir konfrontert med det faktum at han muligens ikke er sin fars sønn. Og slik begynner denne serien som handler om mer enn bare det uskrevne. Hvor Tom kan få bruk for all den litterære triviaen hans mulige far tvang ham til å pugge opp gjennom barndommen. I løpet av de fem første heftene som utgjør boken Tommy Taylor and the Bogus Identity møter en bl.a. Mark Twain, Oscar Wilde og hefte nr. 5 er fortellingen om Rudyard Kipling og det en som leser begynner å ane er en verdensomspennende konspirasjon m.h.t. det skrevne ord. Det at det også er en meget ubehagelig og reflektert massemorder etter Tom er en annen indikasjon. Av en eller annen merkelig grunn finner jeg denne serien virkelig appelerende. Verdenslitteraturen og tegneserier er jo en blanding som nesten kan ansees som inkelektuelt