Nytten av kart og kompass

Quetzalcóatl, også kalt den fjærkledde slangen, var kanskje en av de viktigste gudene i Toltekernes, Mayaenes og Aztekernes gudeverden. Aztekerne begikk senere den kardinalfeilen med å se Hernan(med følge)Cortez sin ankomst som Quetzalcóatls tilbakekomst. Noe som gjorde plyndringen, vandalismen og slaktingen til denne syfilittiske svinepelsen enklere. I DC universet er Quetzalcóatl sin arv høyst levende. I et hemmelig og godt gjemt hemmelig laboratorium et sted i den meksikanske fjellheimen, de som står for dette er det ultrahemmelige Q Society, forberedes en av hans stedfortredende helter. Den siste i en lang rekke. Dette er Aztek : The Ultimate Man. Han blir gitt en hjelm med sofistikerte dibbedutter og gitt oppdraget med å dra til den amerikanske byen Vanity. En by preget av så mye kriminalitet at ærlige borgere er en undertrykket minoritet. Som i The Question`s Hub City, Nightwing`s Blüdhaven osv. For Aztek er dette starten på hans prøvetid som superhelt og som innebærer en del prøving og ganske mye feiling. Problemet blir bare at feilene kan ha fatale følger. Spesielt når The Joker dukker opp. Det som kanskje er enda vanskeligere er å reise fra en skjermet oppvekst i et laboratorium og starte et hektisk og til tider uforståelig liv som doktor Curtis Falconer. Dette er bakgrunnen for Grant Morrison og Mark Millar`s superheltserie Aztek : The Ultimate Man som kom med første nummer i august 1996(egentlig mai siden måneden på heftenes forside er to til tre måneder forut den egentlige utgivelsesdatoen, litt uvisst hvorfor). Serien ble ingen stor suksess og gikk inn med nr. 10. Aztek fikk bli medlem av Justice League of America som Morrison nettopp hadde overtatt som forfatter. Noe som er vanlig når en superhelt mister sin egen hefteutgivelse og forlaget fremdeles vil bevare interessen for karakteren. Det som var Azteks største feil var at den var forut for sin tid. Morrison tok med seg lightversjonen av det han hadde gjort i Doom Patrol, overførte dette til Aztek og prøvde å få overbevist et stokk konservativt superheltlesende publikum om at dette var fremtiden. Godt hjulpet av Millar. En annen ting er at denne serien var glimrende tegnet og mer enn det. Tegneren var N Steven Harris som ikke hadde gjort seg særlig bemerket i mine øyne verken før eller etter denne serien. Han har allikevel jobbet for både DC, Dark Horse og Marvel senere. Selv nå snart 15 år senere er hans tegninger fremdeles originale når en sammenligner med mye av disse dusinvare tegnerne en ennå finner i denne typen serier. Rentegneren var den like habile Keith Champagne. Så oppfordringen blir å lese denne samlingen med disse 10 heftene, bli imponert og så se for seg hvor bra den kunne ha blitt.