Viljeløst, mimrende, ved ej hvorhen (1)

Jeg er ikke en flittig bruker av den verdensomspennende veven. Jeg legger ut innlegg i denne bloggen og sjekker fakta på internett. De mer sosiale sidene har jeg styrt unna. Jeg ble med på Facebook for en måned siden og er ennå forbauset over hvor lite jeg måtte trygle for å få venner. Jeg har til nå lagt ut fire kommentarer her og disse har høflig blitt ignorert av dem jeg sendte disse til. Dette kommer selvfølgelig ikke som noen overraskelse. Så på tirsdag var jeg innom Øyvind Holens blogg, http://oyvindholen.wordpress.com/, hvor han skriver en god del om musikk, hverdagen som journalist / medier og om tegneserier. Denne dagen hadde han et innlegg om serien Walt Disney`s Hall of Fame og hvor bok nr. 33 i denne, i sin helhet, var viet Arild Midthun. Dermed dristet jeg meg til å skrive en kommentar og fikk svar tilbake av Holen selv. En av tingene som også ble nevnt var Bjørn Ouslands stripe Helliter`n og Halvliter`n som lenge gikk i humormagasinet Pyton. På min vanlige litt diskret arrogante måte lekset jeg opp hvordan jeg hadde kjøpt Pyton fra starten i 1986 og frem til 1995-6 hvor Tormod Løkling ga seg som redaktør. Etter å ha forsøkt å lage en mer seriøs utgave av Pyton. Hvor Peter Bagge og andre utenlandske serier fikk plass.
Her og fikk jeg svar. Kort og konsist stod det at Løkling har aldri vært redaktør av Pyton. Avsender var Dag Kolstad og han burde vel vite det som tidligere mangeårig redaktør(og en av de som startet det) for det samme bladet. Da ble jeg bare litt flau og måtte svare at jeg visste at redaktørnavnet jeg hadde ment var Waldemar Hepstein(Tor Lier). Jeg skyldte på tiden som var gått og som sedvanlig, amalgamfyllingene mine. Hvor på en tredje person tok seg tid til å svare. Han fortalte meg at det å skifte disse fyllingene burde få høyeste prioritet. Dette fordi jeg i 1995 hadde sluttet å kjøpe bladet før Hepstein ble redaktør. Nå står det 1995-6 i mitt tidligere svar. Så det hadde jo vært fristende å svare at vedkommende burde lære seg å lese alt som står i det han kommenterer eller kanskje oppsøke optiker. Det gjorde jeg jo ikke. Ikke fordi det ikke var fristende, men hvilken hensikt ville det tjent. Jeg aner ikke hvem vedkommende er og når det kommer til noe mer uinteressant enn å krangle om trivia om Pyton så må jeg tenke meg om lenge før jeg kommer opp med noe. Pyton tjente en hensikt ved at en rekke norske tegneserieskapere fikk en mulighet til å gi ut seriene sine regelmessig og hvor de fikk betaling. Samtidig som de også fikk utvikle seg som tegnere, men siden bladet ble lagt ned med nr. 13 1996 har jeg ikke savnet det et øyeblikk. Jeg har heller ikke sett gjennom noen av de 9 bøkene som utgjør utgivelsen Megapyton for å gjenoppfriske gamle minner. De 9 bøkene har i alt blitt utlånt på Stavanger Bibliotek 1,1 gang hver siden 11.09. 2009. Så jeg vet da søren. Jeg lærte flere ting av dette. Først at jeg bør la være å kommentere noe som helst på nettet. Det andre er nok en bekreftelse på hvor mye jeg misliker å ta feil. Og til sist et glimt av selvinnsikt om hvor opphengt i tegneserierelaterte trivialiteter jeg egentlig er. Og at det er altfor sent å gjøre noe med det. Det blir nesten sånn at en kan spørre : Hvorfor henge seg opp i bagateller når det finnes trær ?

Med glasset
Til veggen
Hører jeg
Fremdeles ingenting
Av samtalen
Vegg i vegg
Med meg selv