To be born in Japan

I løpet av de siste få årene er det spesielt en tegneseriekaper jeg har fått mer og mer sansen for. Fra første gangen jeg leste en av hans serier, Benkei in New York, og til nå hvor jeg nettopp har lest A Distant Neighborhood part 1. Det er noe med hvordan han med tegningene sine klarer å formidle en klarhet og ro. Med sine hyperrealistiske bilder og utrolig detaljerte bakgrunner kan det synes som om han klarer å la det avanserte fremstå som noe enkelt og liketil. Jeg klarer ikke å beskrive det på en bedre måte og for min egen del trenger jeg det ikke. Det er ikke slik at jeg har noe behov for å forstå hvorfor jeg liker Jiro Taniguchi. For meg er det nok at det er og har blitt slik. Ennå har jeg til gode å lese mer enn en liten del av det han har gjort i løpet av en 40 år lang karriere. A Distant Neighborhood starter med at den noen og førti år gamle forretningsmannen Hiroshi Nakahara er på vei hjem fra et forretningsmøte i Tokyo. Han er bakfull og oppdager at han har satt seg på feil tog. Istedenfor å være på vei hjem til kone og to døtre er han på toget som går tilbake til barndomsbyen. Han kommer frem og besøker morens grav og siden det er en mild vårdag sovner han og våkner som seg selv som fjortenåring. Til å begynne tror han at han drømmer, men han klarer ikke å våkne. I stedet treffer han igjen sin avdøde mor og bestemor, lillesøsteren og hans far som forsvant senere denne sommeren. Han begynner på skolen og oppdager at undervisningen er lettere nå enn sist gang. Det og igjen å ha en fjortenårings kropp og kondisjon føles heller ikke som en ulempe når en igjen skal ha gym. Så begynner ting å hende som aldri skjedde første gangen. Spørsmålet blir da hvilke konsekvenser dette kan få. Hvis han da ikke bare blir tvunget til å leve to tredjedeler av livet om igjen. Siden Taniguchi vokste opp på denne tiden har han førstehåndskjennskap til Japan på tidlig 60-tall. Og det han viser leseren er et samfunn som ennå er isolert fra Vesten, men som er i ferd med å bryte ut og siden ende opp som. Selve historien skildrer Taniguchi på en lavmælt og poetisk måte. En kan kanskje sette et spørsmålstegn med hvor fort hovedpersonen tilpasser seg den situasjonen han har havnet i, men det blir i grunnen flisespikking. Siden dette er første del av fortellingen får svarene vente til jeg har lest andre delen. Dette er utvilsomt nok en serie en bør unne seg å lese.

Med alt vi deler
Er det lettere å hate
Det som er galt
Ved deg