Så var jeg fremme med de tre X-Men filmene. X-Men ble skapt av Jack Kirby og en viss Lee i 1963. Det var den første serien Kirby skapte som ikke ble en umiddelbar suksess. Historien om professor Xavier og hans unge mutanter med spesielle evner slo ikke an umiddelbart. I 1969 fikk serien en frisk pust når Roy Thomas og Neal Adams (han hadde nettopp fått sitt store gjennombrudd hos rivalen DC) overtok ansvaret for serien. Og til slutt ender vi opp i 1975
og Chris Claremont som i løpet av de neste 16 årene gjør serien til sin. Han introduserer forfølgelsen av mutanter og sidestiller det med all forfølgelse av minoriteter (les: jøder, homofile osv.). Ideen er god og Claremont formidler et viktig budskap av toleranse, men serien ender opp med å bli en av de lengste såpeoperaene i amerikansk tegneseriehistorie. Filmene heller dessverre mot det siste og lider under det at så mye av X-Mens tegneseriehistorie skal formidles i disse tre filmene.
Hugh Jackman er og blir en fløtepus. Den blå kroppsmalingen til Rebecca Romjin er spennende akkurat litt for kort til at det gjør noen forskjell. Halle Berry gjør en bedre figur enn i Catwoman, så vidt. Patrick Stewart gjør en kaptein Picard light og Ian McKellen er en stor skuespiller med en imponerende og myndig røst, men var en gammel skrøpelig mann i et tåpelig kostyme i rollen som Magneto. Allikevel har jeg sett alle tre og kjøpt dem på DVD.
og Chris Claremont som i løpet av de neste 16 årene gjør serien til sin. Han introduserer forfølgelsen av mutanter og sidestiller det med all forfølgelse av minoriteter (les: jøder, homofile osv.). Ideen er god og Claremont formidler et viktig budskap av toleranse, men serien ender opp med å bli en av de lengste såpeoperaene i amerikansk tegneseriehistorie. Filmene heller dessverre mot det siste og lider under det at så mye av X-Mens tegneseriehistorie skal formidles i disse tre filmene.Hugh Jackman er og blir en fløtepus. Den blå kroppsmalingen til Rebecca Romjin er spennende akkurat litt for kort til at det gjør noen forskjell. Halle Berry gjør en bedre figur enn i Catwoman, så vidt. Patrick Stewart gjør en kaptein Picard light og Ian McKellen er en stor skuespiller med en imponerende og myndig røst, men var en gammel skrøpelig mann i et tåpelig kostyme i rollen som Magneto. Allikevel har jeg sett alle tre og kjøpt dem på DVD.
Hulk er en halvt tonn grønn klump med raseri. Igjen skapt av Kirby og Lee og debuterte i sitt eget blad, The Incredible Hulk, i mai 1962. Figuren har alltid stått for meg som noe av det minst interessante superhelten gjennom tidene. ”Monologen” Hulk knuse gjentatt uendelig. Hulk har jo i perioder vært styrt av Banner og hatt andre sider ved seg mens Peter David hadde tøylene som forfatter altfor lenge. Filmen med Eric Bana, Jennifer Connelly og Nick Nolte hadde fått meg og til å kjøre i fylla (Nolte) og må være noe Ang Lee ikke er særlig stolt av i dag. Oppfølgeren med Edvard Norton som Bruce Banner har jeg ikke sett, men tviler om på om det ville være noen forbedring
å se.Iron Man er igjen en uinteressant figur og filmen gjenspeilet dette til det fulle. Det eneste lyspunktet var Robert Downey jr. som klarte å spille en tegneseriefigur Tony Stark med så stor innlevelse og humor, men så snakker vi om Robert Downey jr. En som har vært en trestokk siden han vant Oscarstatuetten sin for alle suicidale alkoholikeres våte drøm i Leaving Las Vegas. Siden har han spilt i den ene begredelige actionfilmen etter den andre. Han har gjort det til en karriere å bli mer uttrykkløs enn Segal og Schwarzenegger til sammen. Han gjør sitt aller beste forsøk i makkverket Ghost Rider.
Til slutt de to filmene som er laget om serien som startet Marvel`s dominans av det amerikanske seriemarkedet. Fantastiske Fire og november 1961 og igjen Jack Kirby og denne Lee. Filmene blir en slags lightversjon av tegneserien og det er i grunnen greit nok. De fleste elementene er med og gjør dette til grei tidtrøyte. Altså ingen stor kunst og ingen forbedringer fra serien. Og som i alle superheltserier er spesialeffektene ute av stand til å imponere meg som tegneserieleser.
Til slutt de to filmene som er laget om serien som startet Marvel`s dominans av det amerikanske seriemarkedet. Fantastiske Fire og november 1961 og igjen Jack Kirby og denne Lee. Filmene blir en slags lightversjon av tegneserien og det er i grunnen greit nok. De fleste elementene er med og gjør dette til grei tidtrøyte. Altså ingen stor kunst og ingen forbedringer fra serien. Og som i alle superheltserier er spesialeffektene ute av stand til å imponere meg som tegneserieleser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar