The Sandman ble skapt av Neil Gaiman i løpet av 1988. Det var dette året han og Dave McKean laget miniserien Black Orchid. Gaiman hadde tenkt å inkludere både Cain og Abel og flere andre senere figurer fra Sandman i denne. Han lanserte også ideen om å gjøre noe nytt med The Sandman, skapt av Joe Simon og Jack Kirby (de skapte også ikonet Captain America på førtitallet) i 1972 og redaktøren Karen Berger (senere sjefsredaktør og initiavtivtaker til Vertigo) sa ja såfremt at figuren beholdt navnet og ellers fikk Gaiman frie tøyler . Han tegnet en skisse av en høy og tynn Gother og den rimelig ubeskrevne Sam Kieth fikk jobben som tegner. Han tegnet de første fem heftene og sa så fra seg jobben. Han har siden sammenlignet jobben med at Jimi Hendrix skulle ha spilt gitar i The Beatles). Gaiman overbeviste Berger om at Sandman ikke trengte å pryde hver forside av hefteutgivelsen og McKean fikk jobben med å kreere disse. Noe han viste seg å være ganske flink til. Boken det er snakk om er Preludes and Nocturnes. Og en av alle de tingene som gjorde at denne serien skilte seg ut var den store andelen av ikke-tegneserielesende kvinner som ble trofaste fans. Kronologisk er en kommet til 1989 og det 40 sider lange første heftet av The Sandman kommer i salg. Her er det at seriens Aleister Crowley kopi kommer opp med en plan som innebærer å ta døden til fange(som alle vet er døden en av de syv Uendelige \The Endless og på toppen en kvinnelig Gother med et prominent Ankh-halsbånd). Ved å gjøre dette vil han gjøre døden maktesløs og seg selv udødelig. I stedet for ender The Sandman (som også er en av de syv) i denne fellen. Året var 1916 når han ble fanget og han klarer først å unnslippe over sytti år senere. Da er alt som var hans i ruiner. The Dreaming er mer enn forfalt og de eneste gjenværende er Cain og Abel. Alle andre frivillige \ ufrivillige beboerne er flyktet. Han har mistet posen med drømmestøv, edelstenen som styrer drømmer og hjelmen som er hans håndfaste bevis på at han er The Sandman of the Endless. Ved hjelp av John Constantine får han drømmestøvposen igjen. Hjelmen befinner seg i helvete hvor Lucifer motvillig har sagt seg enig i å bli del av et triumvirat. Morpheus vinner en tvekamp og Lucifer (Lucifer får senere sin egen serie og Mike Carey er forfatteren som forteller Lucifers senere historie i 79 hefter) lover hevn. Etter å ha fullført to tredjedeler av oppgaven gjenstår det bare å finne igjen
drømmesteinen. Nå er vi kommet frem til de to heftene som er det mest skremmende jeg noensinne har lest i tegneserieformat. Gang slutten av Carrie (1976 og Brian De Palma) med hundre og du er ennå ikke i nærheten. Supersurken Doctor Destiny har basert hele sin karriere på bruk av denne edelstenen og han flykter fra institusjonen for de virkelig sinnsyke, Arkham Asylum (begge sett i Black Orchid) og kommer til en all american diner. Her setter han seg til og lar edelstenen få fritt spillerom. Vi følger en gruppe mennesker fra deres normale væremåte til at de utøser sine aller innerste hemmeligheter og ender opp med en voldelig tilbedelsesorgie av Doctor Destiny. Skremmende, skremmende og atter forferdelig skremmende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar