mandag 2. mars 2009

Italiensk eleganse



Herge (Georges Remi 1907-83) regnes som den fremste representanten for tegnestilen «den rene linje» (ligne claire), men etter hans død har en rekke andre tegneserieskapere utviklet denne stilen videre. En av dem er italienske Vittorio Giardino (født i Bologna julaften 1946). Han startet som tegneserieskaper i 1976 og fikk sin første historie publisert i 1978. I 1979 skapte han den hardkokte serien om detektiven Sam Pezzo. Album nr. 7 av denne serien, på foreløpig 8 album, ble utgitt på norsk i 1987 med tittelen Shit City. En annen av Giardinos serier er Fatale Ferier og denne var biserie i tegneserieheftet James Bond tidlig på nittitallet. Tittelen sier vel nok om hva den handler om ? Little Ego er en hyllest til en av tegneseriehistoriens aller største gjennom tidene, Winsor McCay (1867- 1934) og hans Little Nemo in Slumberland. Little Ego er vel merke med en kvinne i hovedrollen og hennes erotiske forviklinger i drømmelandet. Selvfølgelig med den samme naiviteten og uskylden som ble skildret i Little Nemo.



De tre albumene om Jonas Fink kom på begynnelsen av nittitallet. Dette er historien om den unge jøden Jonas Fink og hans oppvekst i 50-årenes Praha. Kommunistene har kommet til makten og arbeidsforbud og diskriminering er en del av hverdagen. Faren blir arrestert av myndighetene og livet blir enda vanskeligere for Jonas og hans mor. Denne serien imponerer med sine fantastiske tegninger og troverdige tidsskildring.


Så er det den kanskje viktigste serien til Giardino. De fem albumene om den italienske journalisten Max Fridman. Det eneste som skurrer litt er at handlingen i de fem albumene er lagt til første halvdel av 1938. Han må ha hatt et travelt halvår den godeste Fridman. Bare flisespikking fra min side. I album nr. 1 (Ungarsk Rapsodi) er vi i Budapest og den franske etterretningstjenesten har kommet over livsviktige opplysninger om en stor tysk plan. Mennesker blir drept og Fridman rotes motvillig opp i det hele. Planen blir til slutt avslørt og Fridman flykter rett inn i neste album, Menneskejakt i Istanbul. En spennende høk over høk fortelling. Her kan en ane at Giardino har latt seg inspirere av den store engelske spenningsforfatteren Eric Ambler (1909-1998). De tre siste albumene heter No Pasaran ! 1-3. Her er Fridman kommet til borgerkrigens Spania på leting etter en forsvunnet bekjent. Fridman har tidligere vært medlem av den Internasjonale Brigaden og han treffer både gamle venner og fiender. No Pasaran! var et anti-fascistisk slagord brukt av republikanerne under borgerkrigen og en av de første gangene det ble brukt var slaget ved Verdun under 1. verdenskrig. Det betyr noe sånt som At de skal ikke komme forbi oss, ved forsvar av en militærstilling. Som nevnt tidligere er Giardinos tidsskildring fantastisk og hans måte å fortelle en historie uten store fakter er nesten uten sidestykke. Biblioteket mangler bind 1 i No Pasaran ! serien (utsolgt fra forlaget), men det bør ikke være noe hinder for å lese om Max Fridman.


Ingen kommentarer: