Tenk deg en historie som begynner slik : Helten reiser tilbake i tid og ender opp i middelalderen. På jakt etter en kriminell fra sin tidsalder. En tid hvor magi er en kraft som styrer alt. Vitenskap møter overtro og magien er det dominerende. Skurken behersker begge deler. Helten forviller seg inn i en fortrollet skog og møter en hjelpende enhjørning. Enhjørningen er så hjelpsom at han klarer å ta til fange rømlingen fra fremtiden. Og sånn som dette ikke var nok, enhjørningen ønsker et ønske og blir til en nydelig ung kvinne, vår heltinne Linda. Dette er kort oppsummert den første historien om Linda og Valentin i De onde drømmers skog (Fortellinger fra rummet) fra 1967.
Fra dette utgangspunktet og til det som er serien om romagentene Linda og Valentin er det et stort sprang. Det en snakker om er den mest underholdende og også en av de mest tematisk varierte og intelligente science fiction serier noensinne. Serien er skrevet av Pierre Christin og tegneren er Jean-Claude Mezieres.
Tingen blir bare hvorvidt en skal ta for seg album for album. Jeg vil jo gjerne det og med mer plass ville det vært det eneste alternativet, så det får bli en mellomting. Linda og Valentins hovedoppgave er å rette opp alvorlige feil i fortiden med å bruke de rette løsningene sett fra fremtiden.
I albumet ”Storbyen som druknet” er polisen smeltet som følge av en atombombeeksplosjon og verden, i dette tilfellet New York, står under vann. Hvorfor ikke forhindre eksplosjonen og dette er våre helters oppgave. I albumet ”De tusens planeters imperium” blir kolonialisme og følgene av den diskutert. I Landet uten stjerner er det snakk om kampen mellom kjønnene og det å bo på innsiden av en planet og den ugreia det medfører. ”Velkommen til Alflolol” diskuteres rettighetene til urbefolkningen. I ”Herskerens fugler” blir problemstillingen mellom vesten og dens ressursgrabbing i forhold til resten av verden belyst. I albumet ”Skyggenes ambassadør” er våre helter på sporet av en tidligere galaktisk stormakt som kan hjelpe deres Galaxity, bare for å finne at denne har beveget seg et skritt oppover utviklingsstigen. Dette er også den første indikasjonen på at Valentins utgangspunkt, Galaxity, står for fall. ”Vårjevndøgnets helter” er historien om hvordan en steril rases kollektive mor lar seg befrukte av en helt. Valentin blir motvillig meldt på i konkurransen. Hans konkurrenter representerer Marxismen, den Conan lignende individualismen og representanten fra New Age / Hippiebevegelsen. Den frie viljen triumferer og den representerer ….. ? Dette var det enkle å snakke om og så blir historien desto mye mer komplisert.
I albumene ”Neste stasjon Chatelet” og ”Endestasjon kosmos” befinner Valentin seg i Paris på begynnelsen av åttitallet på leting etter fire energivesener, som hver for seg også representerer de fire elementene. Han mottar sine instruksjoner fra Linda som befinner seg i fremtiden. Et stort internasjonalt selskap jakter også på de samme vesenene. De har også mottatt sin informasjon fra fremtiden. En utmattet Valentin fullfører oppdraget og gjenforenes med Linda. Det er bare det at de har fått større problemer. Galaxity er forsvunnet, opphørt å eksistere, ceased to be.
Fra dette utgangspunktet og til det som er serien om romagentene Linda og Valentin er det et stort sprang. Det en snakker om er den mest underholdende og også en av de mest tematisk varierte og intelligente science fiction serier noensinne. Serien er skrevet av Pierre Christin og tegneren er Jean-Claude Mezieres.
Tingen blir bare hvorvidt en skal ta for seg album for album. Jeg vil jo gjerne det og med mer plass ville det vært det eneste alternativet, så det får bli en mellomting. Linda og Valentins hovedoppgave er å rette opp alvorlige feil i fortiden med å bruke de rette løsningene sett fra fremtiden.
I albumet ”Storbyen som druknet” er polisen smeltet som følge av en atombombeeksplosjon og verden, i dette tilfellet New York, står under vann. Hvorfor ikke forhindre eksplosjonen og dette er våre helters oppgave. I albumet ”De tusens planeters imperium” blir kolonialisme og følgene av den diskutert. I Landet uten stjerner er det snakk om kampen mellom kjønnene og det å bo på innsiden av en planet og den ugreia det medfører. ”Velkommen til Alflolol” diskuteres rettighetene til urbefolkningen. I ”Herskerens fugler” blir problemstillingen mellom vesten og dens ressursgrabbing i forhold til resten av verden belyst. I albumet ”Skyggenes ambassadør” er våre helter på sporet av en tidligere galaktisk stormakt som kan hjelpe deres Galaxity, bare for å finne at denne har beveget seg et skritt oppover utviklingsstigen. Dette er også den første indikasjonen på at Valentins utgangspunkt, Galaxity, står for fall. ”Vårjevndøgnets helter” er historien om hvordan en steril rases kollektive mor lar seg befrukte av en helt. Valentin blir motvillig meldt på i konkurransen. Hans konkurrenter representerer Marxismen, den Conan lignende individualismen og representanten fra New Age / Hippiebevegelsen. Den frie viljen triumferer og den representerer ….. ? Dette var det enkle å snakke om og så blir historien desto mye mer komplisert.
I albumene ”Neste stasjon Chatelet” og ”Endestasjon kosmos” befinner Valentin seg i Paris på begynnelsen av åttitallet på leting etter fire energivesener, som hver for seg også representerer de fire elementene. Han mottar sine instruksjoner fra Linda som befinner seg i fremtiden. Et stort internasjonalt selskap jakter også på de samme vesenene. De har også mottatt sin informasjon fra fremtiden. En utmattet Valentin fullfører oppdraget og gjenforenes med Linda. Det er bare det at de har fått større problemer. Galaxity er forsvunnet, opphørt å eksistere, ceased to be.
Fortsettelse følger :
2 kommentarer:
Da jeg var lille læste jeg en del Linda og Valentin, heldigvis havde det lokale bibliotek dem. Jeg begyndte midt i serien og arbejdede mig frem mod starten, med enkelte afstikkere mod de senere albums, og jeg forstod absolut ingenting af hvad der foregik. Det kunne jeg jo beskylde min på det tidspunkt ikke så gode opfattelsesevne for, men den lider under nok beskyldninger allerede, og jeg var under alle omstændigheder meget begejstret for serien. Mon ikke man skulle tage og få den læst igen og få styr på sammenhængen?
En stund tror jeg begge de herrer Christin / Mezieres også var i villrede med hensyn til hvor historien var på vei. Derimot er album 19 og 20 de to første albumene i en triologi og det som, visstnok, blir avslutningen på hele serien. Gutta blir begge 71 i år.
Legg inn en kommentar