Oppdateringer (4)

Ed Brubaker er en av de amerikanske tegneserieforfatterne som aldri synes å gjøre noe galt. Hans Captain America var glimrende og deler av dette ble utgangspunktet for en av årets store Marvel-filmer, Captain America: The Winter Soldier (som takk fikk han en birolle i filmen, kan det bli bedre). Hans spesiale må vel likevel kunne være å skrive hardkokte krimfortellinger hvor personene han skildrer blir noe mye mer enn bare sjangerklisjeer. Fra den korte fortellingen An Accidental Death (utgitt på norsk i X-9 Spesial) sammen med Eric Shanover og som kan sies å være begynnelsen, miniserien Scene of the Crime med Michael Lark, hans og Greg Rucka`s serie Gotham Central (tegnet av Lark, m.fl.) og hans versjon av Daredevil står ikke tilbake for noen.

Men det desiderte høydepunktet må sies å være samarbeidet med den britiske tegneren Sean Phillips. Deres nye serie er for øvrig Fade Out hvor det første heftet kommer på Image i august. Lagt til Hollywood 1948 og ikke ment å vise frem glansbildeversjonen. Da er deres serie Fatale avsluttet med nr. 24. Og det er denne serien dette innlegget egentlig skulle handle om. Tidligere har jeg skrevet om de to første samlingene og nå tenkte jeg å skrive litt om de to neste. Bok tre har undertittelen West for Hell og samler heftene 11-14. Bok fire er Pray for Rain og inneholder 15-19.

I første historie i bok tre forflytter handlingen seg til trettiårenes og en av sørstatene i USA. Vår hovedperson Josephine er fremdeles på jakt på svar om denne universelle Lovecraftske sammensvergelsen som jager henne og hvorfor hun har denne evnen til å forføre nesten hver mann og det at hun ikke blir eldre. Ikke mange svar, men mer enn nok av tragedier. Så gjør historien et langt hopp tilbake i tid og vi får oppleve fransk middelalder på sitt mørkeste. Deretter til det ville vesten og i begge disse fortellingene blir vi introdusert for kvinner med samme forbannelse som Josephine.

Med bok fire er en kommet til nittiårene og Seattle. Et medlem av et nesten suksessfullt grungeband raner en bank og lykkes med det. Siden han da har skaffet penger nok til bandets nye video er han godt fornøyd med dagen. Det at han slapp unna gjør det ikke verre, men så er det at han nesten kjører på en naken kvinne på en øde og regntung landevei. Som den halvgode samaritanen han er tar han kvinnen med til huset hvor han og bandet bor. Kvinnen er uskadd, men lider av hukommelsestap. Det er allikevel vår heltinne fra tidligere og Yoko Ono vil blekne i forhold til henne. Og så er det at en serial killer politimann også er ute etter å finne henne. Selv om dette ikke en sammenfatning av disse to bøkene som yter innholdet rettferdighet, må oppfordringen bli at en får med seg denne glimrende historien. Og by the way, Sean Phillips blir bare bedre og bedre.