2016 har utmerket seg på den måten at jeg har lest altfor få serier i løpet av disse snart tre ukene av det nye året. Nå kan det for eksempel skyldes at jeg har sett bortimot 20 Disney-tegnefilmer bare denne siste uken (jeg tar igjen for alt jeg gikk glipp av i oppveksten). En av de jeg har fått lest er Mark Millar og Leinil Yu`s første samling av serien Super crooks, The Heist.
Bare først si noe om Millar. Hvis en skulle sammenligne ham med et band ville bandet høyst sannsynligvis bli Coldplay. Ikke noe galt med det, jeg liker av og til Coldplay, men det er noe med det og aldri ta noen store risker og heller være på det jevne hele tiden. Så også med Millar. Han skriver glimrende og seriene er ekstremt underholdene, men det begynner å nærme seg et punkt hvor en kan si at en har lest dem før.
Super crooks er ikke det, men den er ikke så langt unna. I en verden hvor det er mennesker med superkrefter er det slik at superskurkene er i mindretall og lider for det. Dette er selvfølgelig i USA og da er det en av disse tittgjengde fengselsfuglene som kommer opp med ideen om utføre et kupp i et land hvor det ikke er superhelter. Never heard of Captain Spain. Så turen går til Spania, nærmere bestemt Tenerife. Med seg har han en rekke andre ikke helt lovlydige. Det offeret han har valgt viser seg å ikke være førstevalget for de andre medlemmene i gjengen. Så får en se hvordan det hele spiller seg ut.
Super crooks: The Heist samler de fire første heftene i serien og disse er en sann svir å lese. Millar er vittig, vet å velge briljante tegnere og vet utmerket godt hvordan en skal fortelle denne typen historier. Men som nevnt over så har han ennå til gode å fortelle noe med substans og dybde (var etter det i Swamp Thing). Allikevel får en velge å se bort fra det med Super crooks.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar