Det har aldri vært snakk om ikke å lese tegneserier eller å samle på dem. Det har vært et par hindre grunnet økonomi og livssituasjon. Dette tatt i betraktning har jeg allikevel vært en smule opptatt av tegneserier i mer enn 35 år. I de fleste av disse årene har jeg vært skapmanisk og dermed klart å holde det for meg selv. Og så gakker jeg hen og begynner med denne bloggen. I løpet av det siste halve året har jeg brukt den som en alternativ skriftestol og håpt på forståelse og / eller tilgivelse fra en av de fem som endte opp med å lese bloggen. Hvorvidt dette ble gitt i forbindelse med hva jeg behøvde og hvorfor behovet for tilgivelse / forståelse skulle være et poeng i utgangspunktet, er noe jeg skal diskutere videre med profesjonelle.
( Tegneserier er barnslige ) *
Tjente denne introduksjonen en hensikt eller var det nok et tilfelle av meg som bedriver ord ? Tja, det ble et helt klart et ikke-eksistensielt spørsmål og fokuset rettes igjen mot tegneseriene.
( Tegneserier er for menn som aldri har hatt dame ) *
* fornuften representert ved Ingvild
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar