Enda en grunn til at jeg ser for mye tv

Det har vært en del mas om tv-serier i det siste i denne bloggen og derfor blir dette det siste innlegget om det emnet på en god stund. Jeg kunne jo skrevet noe om The Walking Dead, men den er jo bare i grunnen like deler spenningsserie, såpeopera, the end of the world as we know it og tilsatt rikelig med zombier. Ikke at det egentlig er noe galt med det, men litt ensformig kan det jo bli. Da er det noe helt annet med DC Comics og Warner Brothers sin Gotham.

Plus ça change, plus c'est la même chose? Ikke nødvendigvis

Februar og jeg skrev om Batman Earth One. Nå er oppfølgeren her og den heter, originalt nok, Batman Earth One Volume Two. Og Geoff Johns og Gary Frank fortsetter å konstruere denne alternative Batman og det gjør de uhyre bra.

Plus ça change, plus c'est la même chose?

Nå er det ikke bevist at det finnes alternative jordkloder eller parallelle univers utenom vår, men teoretiske indisier kan sies være der slik at det gjør det til en mulighet. Hos forlaget DC var ikke dette noe problem og hvor de opererte med atskillige versjoner av vår planet.

Tja, si det....

Tilbake i 1975 bestemte DC seg for å gi The Joker sin helt egen tittel. The Joker: The Clown Prince of Crime kom bare med 9 nummer før den gikk inn. Så i 2013 kom den samlede utgaven og det er den den jeg har tenkt å nevne i dette innlegget (biblioteket har den). Bare for å trekke en tråd tilbake til forrige innlegg så skrev Elliot S Maggin fire av disse historiene, Denny O`Neil skrev også fire og Martin Pasko den siste. Som tilfellet var med de fleste av Maggin`s historier så er det ikke han som briljerer her heller. Greit nok håndverk, men det er ikke for ingenting at O`Neil er en av de store amerikanske tegneserieforfatterne.

Den The Joker en møter her er ikke den rabiate utgaven en har sett i de siste årene, men en massemorder fra en mer «uskyldig» tid. Hvor ofrene ler seg selv til himmelriket etter å ha pustet inn hans lattergass. Nå blir det ikke altfor mange ofre og historiene vektlegger det humoristiske. Den som ikke dukker opp i noen av dem er The Batman. Det hadde kanskje spolert noe av moroa. The Joker pendler fra sin celle på Arkham Asylum, til sin Ha-Hacienda og bobilen som er Ho-Ho-Home away from home.

De The Joker treffer i løpet av serien er blant annet The Creeper (hvis sivile status er Jack Ryder tv-reporter og hvor en vanskelig kan kalle hans alter ego en tradisjonell helt), Two-Face, Green Arrow og Black Canary og en skuespiller som spiller Sherlock Holmes for så å bli ham. Noen av tegnerne er Jose Luis Garcia-Lopez, Irv Novick og Tex Blaisdell. Navn som utmerket seg i denne perioden som senere er blitt kalt The Bronze Age of Comics. Og hvor gravalvoret ennå ikke hadde mørkelagt det meste. Det hele er altså uskyldig moro fra en tid som var mye alvorligere enn nå.

A walk on the wild side

For noen innlegg siden nevnte jeg noe om at jeg har lest min del av superheltserier. Det har jeg da og, men det var tydeligvis ikke nok. Etter å ha sett litt nøyere etter viser det seg at jeg har lest en hel haug i det siste. Og nesten alle fra Marvel! Så også med den jeg har tenkt å nevne i dag. Fire hefter utgitt på Marvel`s Icon, som utgir serier hvor opphavsmennene/kvinnene selv eier rettighetene, i 2010-2011. Og serien det er snakk om er Nemesis. Skrevet av skotske Mark Millar og tegnet av Steve McNiven.

The Dark Knight Returns (1)

Siden dette ble skrevet på lørdag og jeg hadde allerede forsovet meg til jobb, må det være lov å skrive om noe som gjør en i bedre humør.