mandag 8. desember 2008

Y-The Last Man

Y-The Last Man ble avsluttet med hefte nr. 60 tidligere i år. Disse er samlet i 10 tradepaperbacks som biblioteket endelig har fått komplett. Dette er en av de seriene som har høstet flest lovord fra kritikerne de siste årene. Og som jeg ser det med rette. Historien om Yorick som overlever katastrofen som utsletter alle andre menn enn ham og ferden for å finne den eneste kvinnen han vil ha, forloveden Beth. Gjennom hele historien kan en innbille seg at det vil dukke opp en happy ending. Så kom bok 10 og så var det jommen ikke tilfellet. Allikevel en, i mangel av en mer velegnet klisje, verdig slutt. Og med et streif av optimisme til slutt.

Forfatteren av denne serien, Brian K Vaughan, er født i 1976 og har allerede gjort seg bemerket innenfor tegneseriemediet. Dette med serier som Pride of Bagdad, Marvel comics The Hood, Buffy the Vampire Slayer : Season 8 og den mest nyskapende superheltserien siden F. Miller og A. Moore, nemlig Ex Machina. Sistnevnte er kommet i 7 tradepaperbacks og biblioteket har alle. Innenfor TV er Vaughan fast manusforfatter på Lost fra og med sesong 3.
For å oppsummere er Y-The Last Man en serie en bør ta seg tid til å lese og så skal jeg komme tilbake til Ex Machina ved en senere anledning.

1 kommentar:

Kay sa...

En serie jeg bare har lest et par hefter av, men ønsker å få med meg mer i fremtiden. Synes serien er veldigt solid av de "nye" titlene fra Vertigo. En ting jeg reagerte på, var at hovedkarakteren er ustyrtelig sjølsentrert. Dette er ikke en negativ ting, men faktisk en meget amerikansk happy-go-lucky holding som fremmer plottet. Det at han er den siste mannen og at han skal først og fremst til Australia for møte sin kjære, vel, han har ingen ønske om å hjelpe menneskeheten overleve. Det er hans frihet og ego som står på spill og det er viktigere enn menneskets/jordens undergang, får meg til å tenke på testingen av A-bomben for første gang. Forskerne visste ikke sikkert om bomben kunne ødelegge planeten, men de testet den allikevel, fordi de hadde friheten til å gjøre det.
En glimrende bok som har solide tema å diskutere.

Hilsen,
Kay