Det sies at tid er relativt. Jeg for min del føler at det begynner å bli relativt lite tid igjen. Og det som er av denne tiden går altfor fort. Og så skal en på toppen av det hele ha tid til alt. Jeg har knapt nok tid til de færreste av gjøremål, men det er vel mest fordi jeg er lat og gjør allting sent. Så var det her forleden kveld at autisten i meg fikk overtaket.
