fredag 24. mars 2017

4 X Jerome Charyn

Jerome Charyn er mest kjent som en av de viktige amerikanske samtidsforfatterne. Siden debuten i 1963 har han utgitt mer enn 50 bøker og, slik jeg har prøvd å finne ut av, er ingen utgitt på norsk. Det som er spesielt med denne etablerte forfatteren er at han har også skrevet tegneserier. Han har samarbeidet med Jose Antonio Munoz, Margot-serien medMassimiliano Frezzato (Keepers of the Masers, 1 og 2 utgitt på norsk i 2006) og Family Man utgitt på DC`S Paradox Press og tegnet av Joe Staton (E-Man). Også var det de fire seriene jeg så vidt hadde tenkt å nevne her.

Jacques de Loustal er en av en eller merkelig grunn en av mine favorittegnere. Det er bare noe med hans uttrykk som treffer meg. Serier som Barneys blå tone, H som Ævn og Hjerter af sand er ikke i utgangspunktet veldig bra serier, men med de Loustal som tegner blir de bare så mye bedre. Slik er det også med The boys of Sheriff Street. En historie lagt til New York 1920-årene og hvor hovedpersonene befinner seg langt utenfor loven. Kort fortalt: To brødre, en dame og hva kan da skje. Tidskoloritten og tegningene er framifrå og gjør dette til en serie en allikevel bør lese.

Francois Boucq har samarbeidet med Alexandro Jodorowsky (Månemanden og Bouncer), utgitt på norsk av Cappelen (Det menneskelige eventyrets pionerer) og tegnet tre album etter manus av Charyn. Det første er The Magician`s wife/Kun en illusion. En fortelling om en ung pikes oppvekst og hennes forhold til, pussig nok, en magiker. Og de problemene som følger med det. Her prøver Charyn seg på det som må kalles magisk realisme og resultatet er så som så. Jeg leste det nylig om igjen og da var inntrykket adskillig bedre enn ved første gjennomlesning 30 år siden.

Billy Budd, KGB/Djævlemund har også denne påvirkningen av at hverdagen plutselig blir noe mye mer. Her følger vi Billy med hareskåret som blir vervet til KGB i meget ung alder og trent opp til å bli en sovende agent. I voksen alder og med tilstrekkelig plastisk kirurgi blir han sendt av gårde til USA. Her skal han etablere seg og blende inn i mengden for så å starte oppdraget sitt. Som blir litt annerledes enn forventet. Her får Boucq virkelig muligheten til å briljere og gjør det.
Little Tulip er det mest vellykkede av disse albumene og da snakker en om tilnærmet briljant. Hovedpersonen ender som barn sammen med familien opp i en av Stalins Gulager. Vi blir vist de forferdelige forholdene man ble tvunget til å overleve under. Hvor onde mennesker kan være mot hverandre på alle nivåer. Litlle Tulip, som han blir kalt, overlever med å bli leirens dyktigste tatoveringsartist. Stalin dør i 1953 og fangene slippes fri. Vi spoler frem til 1970-tallets New York og hvor hovedperson nå har etablert seg. Bare for å bli konfrontert med fortiden nok en gang. Og her ender denne gjennomgangen av Jerome Charyn`s serier og visst noen ble utelatt var ikke det meningen.

Ingen kommentarer: