fredag 1. desember 2017

Tegneserietegnere en kanskje ikke visste at en likte (3)

Didier (Dieter Herman) Comes (1942-2013) var en belgisk serieskaper som debuterte med sin første lengre historie, Le Dieu vivant , i 1974. Denne var igjen første del av albumserien Ergün l'errant, som først ble publisert i seriebladet Pilote. 

I 1980 gir han ut albumet Silence (norsk utgave Den Stumme, Semic forlag 1985) og det er her han har kommet frem til sin høyst personlige tegnestil. Hvis en skal sammenligne med noe kan en si den er videreføring av Hugo Pratts og har meget til felles med Jose Munoz (Alack Sinner).

Foruten Den stumme kom også på Røyskatten og Eva ut på norsk. De to førstnevnte har handlingen blitt lagt til den belgiske landsbygden. Hvor overtro, århundrelang ignoranse, magi, kjærlighet, naturen og en, til tider, vaklende rasjonalitet er noe som preger karakterene. Og en vet at utfallet av dette ikke kan summeres opp til å bli en happy ending.

Eva (1985) kom på norske Tronsmo forlag (to andre utgivelser ble Jacques Tardi: Tilintetgjøreren og Milo Manara: HP og Giuseppe Bergman) og er et album som kan sies å være et av de beste eksemplene på hvor psykologisk dyptpløyende en tegneserie kan være (et annet eksempel er: Serge LeTendre/Christian Rossi: Lea og utgitt på norsk av Cappelen) på mindre enn 50 sider.

På dansk har de også utgitt albumene Hjertetræet og debutserien Den levende gud. 

Ingen kommentarer: