torsdag 26. september 2019

I disse tider


Jeg er så glad at mitt yngre jeg fant at tegneserier er verdt å lese. For siden å kunne si at norskproduserte serier nå holder en internasjonal standard. Med Steffen Kverneland, Lars Fiske, Nemi, Frode Øverli, Jason og Tor Ærlig blant disse. Allikevel må det mest gledelige være å ha fått lest Fedor Sapegins Et splittet folk. Hvor denne russiskfødte, nå bosatt i Norge, tegneserieskaperen har presentert oss for en serie som er helt på høyde med Guy Delisle sine reiseskildringer. Hvor han setter seg fore å gi innsyn i en konflikt som nesten har forsvunnet fra publikums interesse og blitt erstattet med galskapen som er Donald Trump.



En konflikt som så tydelig viser forskjellene i mediedekning mellom vesten og det onde riket i øst. Hvor vi som enkeltpersoner og grupper har valgt våre helter og demoniserer motparten. Hvor sannheten er et av ofrene i denne tragiske borgerkrigen.

Her hvor Sapegin, gjennom to reiser til Ukraina i 2014 og 2016, både får vist nyansene og de enorme forskjellene i denne konflikten. En krig som har krevd 10 000 menneskeliv og mer. Hvor vi i Europa etter hvert mer og mer stilltiende lar dette pågå. En forlengelse av den kalde krigen og vi i vesten er på de rettferdiges side.

Hva skal jeg si om Et splittet folk som tegneserie. Annet enn at Sapegin imponerte med sin serie Maskinen i 2013 og at som tegneserieskaper imponerer så mye, mye mer denne gangen. En kan si at hans fremstilling ikke er så objektiv og balansert som en nyhetsreportasje, men siden dette er et reisebrev må han få lov å formidle sine opplevelser slik han opplevde dem. Han retter likevel søkelys på denne nasjonale og internasjonale tragedien som utspiller seg ikke langt unna vårt eget land. Alt i alt en av de viktigste og beste tegneseriene jeg har lest på lang tid.


Ingen kommentarer: